Bitter folkeavstemning splitter Australia
Neseblod, opprørske døtre, trolling og snakk om Trumpeffekt: De neste ukene skal australierne ta stilling til homofile ekteskap.
Onsdag la Australias tidligere Labor-statsminister Kevin Rudd bilde av en ung mann med blod i ansiktet på Twitter: Så mange advarsler til Turnbull om hva postavstemningen kunne utløse. Nå er min gudsønn Sean blitt slått for å stå oppreist for #ekteskapslikestilling, skrev Rudd.
En mann er siktet for å ha slått Rudds gudsønn i en krangel på et busstopp. Turnbull er Australias nåvaerende, konservative statsminister. Postavstemningen er en rådgivende folkeavstemning i regi av nasjonens statistikkbyrå om hvorvidt landet bør tillate ekteskap for homofile.
Rudds melding er ett av flere tegn på en stadig mer polarisert og giftig valgkamp.
I byen Ballarat i delstaten Victoria ble et heterofilt par nektet å gifte seg i kirken der bryllupet var planlagt. Årsaken var at bruden på Facebook hadde gitt sin støtte til ekteskap for homofile.
Ifølge Sydney Morning Herald støtter statsminister Turnbull prestens beslutning, selv om han personlig vil krysse av for ja på sin stemmeseddel:
– Kirker kan vie eller nekte å vie hvem de vil. Det er religiøs frihet.
Fikk motbør fra datter
Debatten om det omstridte spørsmålet splitter familier. Den tidligere statsministeren Tony Abbott står på nei-siden. I en aviskronikk argumenterer han for at homofile par allerede har samme rettigheter som gifte.
Endringen handler derfor om å endre ekteskapet, ikke utvide det, noe som vil «ryste samfunnets grunnmur», mener han. Dagen etter avisinnlegget hans publiserte datteren Frances Abbott bilde av seg selv med «Stem ja»-Tskjorte på Instagram.
– Jeg liker egentlig ikke politikk, men jeg bryr meg om kjaerlighet. All kjaerlighet er god. La oss feire den, skrev hun.
Opptakten til avstemningen har også vaert preget av rabalder. Juridiske fremstøt er blitt stanset. Politisk har både tilhengere og motstandere forsøkt å stoppe avstemningen.
I første omgang var det meningen at avstemningen skulle vaere obligatorisk, men den er blitt frivillig. Utsendelsen av stemmesedler til rundt 16 millioner stemmeberettigede foregår i dagene fremover. Stemmene må vaere innkommet innen 7. november for å bli tellet. Resultatet kunngjøres 15. november.
Frykter «Trump-effekt»
Målinger viser et klart flertall for ja. En Fairfax-Ipsos-måling viste 70 prosent støtte til ja-siden. Men ifølge nyhetsnettstedet news. com.au frykter ja-kampanjen det de kaller en «Trump-effekt»: I kommentarfelter og på sosiale medier har mange begynt å si at de hadde tenkt å stemme ja, men har forandret mening.
Årsaken oppgis å vaere hets og trakassering. «Det er en atmosfaere av anti-etablissement og stahet kjent fra den amerikanske presidentvalgkampen», heter det.
Marijke Rancie arbeider for nei-siden. Hun ble landskjent da en video der hun argumenterer mot et program for sex-undervisning i skolen, fikk viral spredning. Hun forteller til australsk presse at truslene hagler både om voldtekt og drap.
– En morgen da jeg våknet, hadde jeg 80 truende beskjeder. Jeg trodde aerlig talt at jeg skulle bli drept, sier hun.
På ja-siden skriver journalist Sherele Moody i en kommentar at hun er utslitt, og tårene presser på som følge av flommen av homofobisk retorikk. Hun mener belastningen nå er større enn da hun kom ut av skapet på landsbygda for 27 år siden.
Til tross for målingene tror neisiden på seier og kaller seg «den tause majoritet».