Norsk idrett skal hjelpe kinesere til å bli gode i langrenn, skiskyting og hopp. Det koster millioner.
Godvaeret mellom Norge og Kina har nådd idretten. Men det koster. Og Linda Hofstad Helleland blir bedt om å betale.
Norge skal hjelpe kinesiske langrennsløpere, skiskyttere og hoppere til å prestere når de skal arrangere sitt eget OL i Beijing i 2022 – mesterskapet som Norge vurderte å søke om å få. Kina har ikke utøvere som hevder seg i noen av disse grenene.
Planer om et utstrakt idrettssamarbeid mellom Kina og Norge er i startfasen. Kulturdepartementet har bedt idretten om å legge en plan. Idrettsforbundet adlyder ordre og ber om penger.
Fra isfront, til tøvaer
Nå ber Norges idrettsforbund om 4,4 millioner kroner fra Kulturdepartementet til å utvikle forholdet mellom de to land i år og neste år. Et forhold som helt til i april i år var iskaldt med knapt ett eneste kontaktpunkt.
Kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) var i slutten av mai i Kina sammen med en stort sett mannsterk delegasjon bestående av Tom Tvedt (idrettspresident), Kristin Kloster Aasen (visepresident), Erik Røste (skipresident), Erlend Slokvik (skiskytterpresident), Anders Solheim (Antidoping Norge-sjef) og avtroppende IOC-medlem Gerhard Heiberg.
Avhengig av ekstra bevilgning
I etterkant av denne reisen er det utarbeidet planer for hvordan et samarbeid skal gjennomføres. Og det kommer til å koste penger. Og da ikke bare de 4,4 millioner det er søkt om i første omgang. Dersom nivået på tilskuddet til Kina-samarbeidet blir liggende på dette nivået, vil det totalt koste et sted mellom 15 og 20 millioner frem til avtaleslutt.
Avtalen med Kina varer frem til 2022. I sin søknad ber forbundet om at det blir bevilget penger i tråd med målsettinger og planer også i årene etter 2018.
– Det er ikke vår primaeroppgave å utvikle idrett i andre land. Det må det vaere lov til å si. Men vi har samarbeidsprosjekter i Afrika hvor utvikling av idrett og demokrati går sammen. Vi støtter regjeringens initiativ, og vi forventer å få dekket våre kostnader, sier Øystein Dale, konstituert generalsekretaer i Norges idrettsforbund.
Idrettsforbundets planer å anset teen prosjektleder, og det er lagt opp til en betydelig reisevirksomhet. I søknaden er det budsjettert med tilsammen 320.000 kroner i reisekostnader frem til utgangen av 2018.
Søknaden er nå til behandling i departementet.
Samtidig som forbund eter klar til å bruke millioner på å styrkeidretts samarbeidet, gjør de det helt klart i sin søknad at en tildeling ikke må gå på bekostning idrettens ordinaere finansiering.
Departementet innser også at samarbeidsplanen ikke kan bli gjennomført uten ekstra bevilgninger. Men informasjonsavdelingen i departementet vil foreløpig ikke si noe om hvilket nivå de legger seg på når kroner skal tildeles. De avventer den videre saksbehandlingen.
Trøbbel med menneskerettigheter
Etter at Erna Solbergs regjering besøkte Kina i april har forholdet mellom Norge og Kina hatt et kraftig oppsving. Et forhold som har vaert iskaldt helt siden Nobelkomiteen tildelte Liu Xiaobo Nobels fredspris i 2010. Liu var en regimekritiker og menneskerettighetsforkjemper. Han ble fengslet i 2008 og kunne ikke komme til Oslo for å motta fredsprisen. 13. juli i år døde han av leverkreft. Han var fengslet helt til han ble sendt på sykehus i juni.
I årene etter at Liu fikk fredsprisen har forholdet mellom Norge og Kina vaert iskaldt. Helt frem til april i år.
Det ble skrevet under en rekke samarbeidsavtaler. En av disse var den såkalte Idrettsavtalen (Omforent memorandum om idrettssamarbeid mellom Folkerepublikken Kinas statlige idrettsadministrasjon og Kongeriket Norges Kulturdepartement).
I denne avtalen gjøres det helt klart at her skal det opprettes et samarbeid som de siste syv årene hadde vaert ikke-eksisterende. I avtalen heter det: «Partene skal bestrebe seg på å utvikle idrettsutveksling og -samarbeid på grunnlag av gjensidig respekt, likeverd og gjensidig nytte.»
Norges avtaler er blitt møtt med kritikk fra enkelte hold, og Regjeringen er blitt beskyldt for å ikke ta opp menneskerettighetssituasjonen i landet i forbindelse med normaliseringen av forbindelsene.
– Vi er opptatt av å ikke vaere en politisk organisasjon. Vi jobber med idrettspolitikk. Utenrikspolitikk overlater vi til Regjeringen og Stortinget. Det tror vi er klokt, sier generalsekretaeren i idrettsforbundet Øystein Dale.