De kom fra Sovjet og endret Israel
Konstantin Khovanov og en million andre russisktalende jøder kom i løpet av få år til Israel. Resultat: En klar politisk høyredreining.
Immigranter fra det tidligere Sovjetunionen har flyttet Israel politisk mot høyre.
Sittende på en restaurant i sentrum av Haifa i det nordlige Israel er det ikke hebraisk vi hører fra de andre middagsgjestene. Det er russisk. I byens gater finner man også eksempler på butikker med russiske navn og kyrilliske bokstaver.
Innehaveren Konstantin Khovanov i butikken Moskva klager over at salget av souvenirer går dårlig. Blant annet fordi den russiske rubelen er så svak at turistene fra Russland ikke kjøper så mye. Han er en av de russisktalende immigrantene som har flyttet til Israel, i tiden etter at Sovjetunionen gikk i oppløsning.
Startskudd på folkevandring
Da Muren falt i 1989 innebar det ikke bare slutten på Den kalde krigen. Det var også startskuddet for en av vår tids store folkevandringer. På drøyt 25 år har over en million russisktalende benyttet seg av muligheten jøder eller personer med jødisk familie har til aliyah – å flytte til Israel.
Mange av dagens israelere er etterkommere etter tidligere tiders jødiske innvandrere fra det tidligere Sovjetunionen og Russland. Den siste bølgen med innvandrere derfra har i løpet av kort tid satt dype spor etter seg.
– Det finnes ikke noe eksempel i verden på en så suksessrik integrasjon, har den tidligere Sovjetdissidenten Natan Sharansky sagt til Haaretz.
Høyt utdannet
Innvandringen har vaert helt spesiell, mener Haaretz-journalist og forfatter Lily Galili. Hun er medforfatter av boken Millionen som forandret Midtøsten.
– De hoppet over steget med integrasjon og gikk rett til lederskap, har hun sagt til sin egen avis.
Russisktalende er svaert sterkt representert blant landets politikere, leger, teknologiingeniører, dataprogrammerere, matte- og naturvitenskapslaerere og deltagere under OL.
Mange hadde en høy utdannelse allerede da de kom til Israel, og de satte raskt sitt preg på økonomi, kultur og ikke minst politikk.
Venstresiden i Israel var overbevist om at de sekulaere og høyt utdannede immigrantene ville havne på venstresiden og i fredsleiren. Høyresiden mente at opplevelsene immigrantene hadde hatt i Sovjetunionen, ville gi dem «naturlig menneskelig forsterkning», skriver Haaretz.
Samlet russerne
Resultatet har vaert at de i hvert fall når det gjelder sikkerhetsspørsmål, har dratt det politiske landskapet kraftig mot høyre. De trekkes frem som en viktig del av forklaringen på hvorfor israelerne nå synes å vaere svaert lite villig til å gi noe til palestinerne.
Ingen mer så enn forsvarsminister Avigdor Lieberman. Han vokste opp i det nåvaerende Moldova, med en sterk kjaerlighet for russisk litteratur og kom til Israel som 20-åring i 1978. Den politiske karrièren startet i skyggen av Benjamin Netanyahu, men med sitt eget parti og med stort sett russisktalende velgere i ryggen har han feiret store triumfer.
Ikke minst fordi Lieberman har opprettholdt en steil holdning til palestinerne.
Han har foreslått å flytte arabisk-
israelske byer til en mulig fremtidig palestinsk stat i bytte mot at israelerne får palestinske landområder. Og han har snakket om at bare de som sverger troskap til Israel, skal få beholde sitt statsborgerskap.
– Utenkelig å redusere
– Russerne kommer fra et stort land. Å redusere størrelsen på lille Israel er utenkelig, sier David Aidelman, selv immigrant fra den tidligere sovjetrepublikken Usbekistan, om holdningene.
Russerne kommer fra et system basert på bruk av makt og vold, mener Lily Galili.
– Deres holdning er at man ikke frivillig gir fra seg noe man har erobret. Russland tviholder jo fremdeles på et par øyer de tok fra japanerne under andre verdenskrig, sier Galili.
For de russiskaettede er det derfor ingen grunn til å føle noen skyld over at de holder på områdene de erobret i 1967. De ser ikke på seg selv som okkupanter på Vestbredden, eller Judea eller Samaria, som israelerne gjerne kaller det. De mener det er deres land.
Venstresiden skrumpet inn
Hun sier forskjellen mellom «russerne» og resten av befolkning er blitt mindre fordi alle israelerne er blitt dratt mot høyre.
Ifølge meningsmålinger oppgir nå bare 15 prosent av israelerne at de befinner seg på venstresiden i politikken. 41 prosent sier de befinner seg i sentrum, mens hele 43 prosent sier de er på høyresiden.
Må konvertere
Mens immigrantene fra det tidligere Sovjetunionen har stått for en hardhendt politikk overfor palestinerne, så betyr ikke det nødvendigvis at de har plassert seg på høyresiden i israelsk politikk for øvrig.
– Det er ikke alltid så lett å plassere partier på en høyre-venstreakse i israelsk politikk, sier seniorrådgiver Marte Heian-Engdal i NOREF, som akkurat har skrevet en bok om israelsk politikk.
– Det er for eksempel de ortodoks religiøse som står for den mest konservative verdipolitikken, mens de såkalte russerne her står for en mer liberal politikk.
Ca. 300.000 av dem er ikke engang godkjent som jøder av rabbinatet i Israel. Ett av problemene disse har, er at de ikke får lov til å gifte seg med andre jøder i Israel dersom de ikke konverterer i henhold til ortodoks praksis.
Lieberman og hans partifeller stemte likevel for den svaert kontroversielle loven om «en nasjonalstat for det jødiske folk», da den israelske regjeringen stemte om saken i november 2014. Et mindretall på seks regjeringsmedlemmer mente loven ville innebaere en formell diskriminering av statens ikke-jødiske borgere og stemte imot. Saken bidro til å utløse en regjeringskrise.
– Alle er ute etter oss
Den russiskfødte Likud-politikeren Alexander Shafran (35) tror de russiskfødte jødenes erfaringer med undertrykking i Sovjetunionen har satt sine spor.
– I Sovjetunionen jaget alle oss. Det samme skjer her, er det litt eldre «russere» tenker, sier Shafran.
Shafran sier de eldre immigrantene fra det tidligere Sovjetunionen tenderer til å vaere mer konservative når det gjelder de fleste politiske spørsmål, men at de yngre, hans egen generasjon, er mer liberale. Men selv om det naermest ustanselig har stormet rundt Avigdor Lieberman, har de russiske velgerne fortsatt å støtte ham.
– Han klarte å overbevise dem om at «alt de gjør mot meg, det gjør etablissementet mot oss», sier Lily Galili.
– I en boble
23 år gamle Yulia Shereshev kom til Israel fra Kaliningrad i Russland da hun bare var halvannet år gammel. Hun snakker russisk, men liker ikke mentaliteten i det russiske miljøet i Israel, saerlig de negative holdningene til araberne. – Noen foretrekker å vaere i en «boble», der de bare snakker russisk, som bestemoren min. Faren min snakker konsekvent russisk til meg, og jeg svarer alltid på hebraisk, forteller hun.
Hun tror ungdommen er mer opptatt av Snapchat, Facebook og Instagram enn av politikk, men har merket at det er blitt hardere fronter mellom høyre- og venstresiden i kommentarfeltene.
– Det virker som om det ikke lenger er noen som befinner seg i sentrum, sier Shereshev.
En av de viktigste grunnene til det kan altså vaere at immigrantene har dratt mange andre israelere med mot høyre.