De kom fra Sov­jet og end­ret Is­rael

Konstan­tin Kho­van­ov og en mil­lion and­re rus­sisk­ta­len­de jø­der kom i lø­pet av få år til Is­rael. Re­sul­tat: En klar po­li­tisk høyre­drei­ning.

Aftenposten - - Forside - Hai­fa Af­ten­pos­tens kor­re­spon­dent

Im­mi­gran­ter fra det tid­li­ge­re Sov­jet­unio­nen har flyt­tet Is­rael po­li­tisk mot høy­re.

Sit­ten­de på en res­tau­rant i sen­trum av Hai­fa i det nord­li­ge Is­rael er det ikke he­bra­isk vi hø­rer fra de and­re mid­dags­gjes­te­ne. Det er rus­sisk. I by­ens ga­ter fin­ner man også ek­semp­ler på bu­tik­ker med rus­sis­ke navn og ky­ril­lis­ke bok­sta­ver.

Inne­ha­ve­ren Konstan­tin Kho­van­ov i bu­tik­ken Mosk­va kla­ger over at sal­get av sou­ve­ni­rer går dår­lig. Blant an­net for­di den rus­sis­ke ru­be­len er så svak at tu­ris­te­ne fra Russ­land ikke kjø­per så mye. Han er en av de rus­sisk­ta­len­de im­mi­gran­te­ne som har flyt­tet til Is­rael, i ti­den etter at Sov­jet­unio­nen gikk i opp­løs­ning.

Start­skudd på folke­vand­ring

Da Mu­ren falt i 1989 in­ne­bar det ikke bare slut­ten på Den kal­de kri­gen. Det var også start­skud­det for en av vår tids sto­re folke­vand­rin­ger. På drøyt 25 år har over en mil­lion rus­sisk­ta­len­de be­nyt­tet seg av mu­lig­he­ten jø­der el­ler per­soner med jø­disk fa­mi­lie har til ali­yah – å flyt­te til Is­rael.

Man­ge av da­gens is­rae­le­re er etter­kom­me­re etter tid­li­ge­re ti­ders jø­dis­ke inn­vand­re­re fra det tid­li­ge­re Sov­jet­unio­nen og Russ­land. Den sis­te bøl­gen med inn­vand­re­re der­fra har i lø­pet av kort tid satt dype spor etter seg.

– Det fin­nes ikke noe ek­sem­pel i ver­den på en så suk­sess­rik in­te­gra­sjon, har den tid­li­ge­re Sov­jet­dis­si­den­ten Natan Sharan­sky sagt til Haa­retz.

Høyt ut­dan­net

Inn­vand­rin­gen har va­ert helt spe­si­ell, me­ner Haa­retz-jour­na­list og forfatter Li­ly Ga­li­li. Hun er med­for­fat­ter av bo­ken Mil­lio­nen som for­and­ret Midt­østen.

– De hop­pet over ste­get med in­te­gra­sjon og gikk rett til le­der­skap, har hun sagt til sin egen avis.

Rus­sisk­ta­len­de er sva­ert sterkt re­pre­sen­tert blant lan­dets po­li­ti­ke­re, le­ger, tek­no­logi­in­ge­ni­ø­rer, data­pro­gram­me­re­re, mat­te- og na­tur­vi­ten­skaps­la­ere­re og del­ta­ge­re un­der OL.

Man­ge had­de en høy ut­dan­nel­se al­le­re­de da de kom til Is­rael, og de sat­te raskt sitt preg på øko­no­mi, kul­tur og ikke minst po­li­tikk.

Venstre­si­den i Is­rael var over­be­vist om at de se­ku­la­ere og høyt ut­dan­ne­de im­mi­gran­te­ne ville hav­ne på venstre­si­den og i freds­lei­ren. Høyre­si­den men­te at opp­le­vel­se­ne im­mi­gran­te­ne had­de hatt i Sov­jet­unio­nen, ville gi dem «na­tur­lig men­nes­ke­lig for­sterk­ning», skri­ver Haa­retz.

Sam­let rus­ser­ne

Re­sul­ta­tet har va­ert at de i hvert fall når det gjel­der sik­ker­hets­spørs­mål, har dratt det po­li­tis­ke land­ska­pet kraf­tig mot høy­re. De trek­kes frem som en vik­tig del av for­kla­rin­gen på hvor­for is­rae­ler­ne nå sy­nes å vaere sva­ert lite vil­lig til å gi noe til pa­le­sti­ner­ne.

In­gen mer så enn for­svars­mi­nis­ter Avig­dor Lie­ber­man. Han voks­te opp i det nå­va­eren­de Mol­do­va, med en sterk kja­er­lig­het for rus­sisk lit­te­ra­tur og kom til Is­rael som 20-åring i 1978. Den po­li­tis­ke kar­riè­ren star­tet i skyg­gen av Ben­ja­min Ne­tanyahu, men med sitt eget par­ti og med stort sett rus­sisk­ta­len­de vel­ge­re i ryg­gen har han fei­ret sto­re tri­um­fer.

Ikke minst for­di Lie­ber­man har opp­rett­holdt en steil hold­ning til pa­le­sti­ner­ne.

Han har fore­slått å flyt­te ara­bisk-

is­ra­els­ke byer til en mu­lig frem­ti­dig pa­le­stinsk stat i byt­te mot at is­rae­ler­ne får pa­le­stins­ke land­om­rå­der. Og han har snak­ket om at bare de som sver­ger tro­skap til Is­rael, skal få be­hol­de sitt stats­bor­ger­skap.

– Uten­ke­lig å re­du­se­re

– Rus­ser­ne kom­mer fra et stort land. Å re­du­se­re stør­rel­sen på lil­le Is­rael er uten­ke­lig, sier Da­vid Ai­del­man, selv im­mi­grant fra den tid­li­ge­re sov­jet­re­pub­lik­ken Us­bek­istan, om hold­nin­ge­ne.

Rus­ser­ne kom­mer fra et sys­tem ba­sert på bruk av makt og vold, me­ner Li­ly Ga­li­li.

– De­res hold­ning er at man ikke fri­vil­lig gir fra seg noe man har erob­ret. Russ­land tvi­hol­der jo frem­de­les på et par øyer de tok fra ja­pa­ner­ne un­der and­re ver­dens­krig, sier Ga­li­li.

For de rus­siska­et­te­de er det der­for in­gen grunn til å føle noen skyld over at de hol­der på om­rå­de­ne de erob­ret i 1967. De ser ikke på seg selv som ok­ku­pan­ter på Vest­bred­den, el­ler Judea el­ler Sa­ma­ria, som is­rae­ler­ne gjer­ne kal­ler det. De me­ner det er de­res land.

Venstre­si­den skrum­pet inn

Hun sier for­skjel­len mel­lom «rus­ser­ne» og res­ten av be­folk­ning er blitt mind­re for­di alle is­rae­ler­ne er blitt dratt mot høy­re.

Iføl­ge me­nings­må­lin­ger opp­gir nå bare 15 pro­sent av is­rae­ler­ne at de be­fin­ner seg på venstre­si­den i po­li­tik­ken. 41 pro­sent sier de be­fin­ner seg i sen­trum, mens hele 43 pro­sent sier de er på høyre­si­den.

Må kon­ver­te­re

Mens im­mi­gran­te­ne fra det tid­li­ge­re Sov­jet­unio­nen har stått for en hard­hendt po­li­tikk over­for pa­le­sti­ner­ne, så betyr ikke det nød­ven­dig­vis at de har plas­sert seg på høyre­si­den i is­ra­elsk po­li­tikk for øv­rig.

– Det er ikke all­tid så lett å plas­se­re par­ti­er på en høy­re-venstre­akse i is­ra­elsk po­li­tikk, sier se­nior­råd­gi­ver Mar­te Hei­an-Eng­dal i NOREF, som ak­ku­rat har skre­vet en bok om is­ra­elsk po­li­tikk.

– Det er for ek­sem­pel de or­to­doks re­li­giø­se som står for den mest kon­ser­va­ti­ve verdi­po­li­tik­ken, mens de så­kal­te rus­ser­ne her står for en mer li­be­ral po­li­tikk.

Ca. 300.000 av dem er ikke en­gang god­kjent som jø­der av rab­bi­na­tet i Is­rael. Ett av pro­ble­me­ne dis­se har, er at de ikke får lov til å gif­te seg med and­re jø­der i Is­rael der­som de ikke kon­ver­te­rer i hen­hold til or­to­doks prak­sis.

Lie­ber­man og hans parti­fel­ler stem­te li­ke­vel for den sva­ert kon­tro­ver­si­el­le lo­ven om «en na­sjo­nal­stat for det jø­dis­ke folk», da den is­ra­els­ke re­gje­rin­gen stem­te om sa­ken i no­vem­ber 2014. Et mindre­tall på seks re­gje­rings­med­lem­mer men­te lo­ven ville in­ne­ba­ere en for­mell dis­kri­mi­ne­ring av sta­tens ikke-jø­dis­ke bor­ge­re og stem­te imot. Sa­ken bi­dro til å ut­lø­se en re­gje­rings­kri­se.

– Alle er ute etter oss

Den rus­sisk­fød­te Likud-po­li­ti­ke­ren Alex­an­der Sha­fran (35) tror de rus­sisk­fød­te jø­de­nes er­fa­rin­ger med un­der­tryk­king i Sov­jet­unio­nen har satt sine spor.

– I Sov­jet­unio­nen ja­get alle oss. Det sam­me skjer her, er det litt eld­re «rus­se­re» tenker, sier Sha­fran.

Sha­fran sier de eld­re im­mi­gran­te­ne fra det tid­li­ge­re Sov­jet­unio­nen ten­de­rer til å vaere mer kon­ser­va­ti­ve når det gjel­der de fles­te po­li­tis­ke spørs­mål, men at de yng­re, hans egen ge­ne­ra­sjon, er mer li­be­ra­le. Men selv om det na­er­mest ustan­se­lig har stor­met rundt Avig­dor Lie­ber­man, har de rus­sis­ke vel­ger­ne fort­satt å støt­te ham.

– Han klar­te å over­be­vi­se dem om at «alt de gjør mot meg, det gjør etab­lis­se­men­tet mot oss», sier Li­ly Ga­li­li.

– I en bob­le

23 år gam­le Yu­lia She­res­hev kom til Is­rael fra Ka­li­nin­grad i Russ­land da hun bare var halv­an­net år gam­mel. Hun snak­ker rus­sisk, men li­ker ikke men­ta­li­te­ten i det rus­sis­ke mil­jø­et i Is­rael, sa­er­lig de ne­ga­ti­ve hold­nin­ge­ne til ara­ber­ne. – Noen fore­trek­ker å vaere i en «bob­le», der de bare snak­ker rus­sisk, som beste­mo­ren min. Fa­ren min snak­ker kon­se­kvent rus­sisk til meg, og jeg sva­rer all­tid på he­bra­isk, for­tel­ler hun.

Hun tror ung­dom­men er mer opp­tatt av Snapchat, Face­bo­ok og Insta­gram enn av po­li­tikk, men har mer­ket at det er blitt har­de­re fron­ter mel­lom høy­re- og venstre­si­den i kom­men­tar­fel­te­ne.

– Det vir­ker som om det ikke len­ger er noen som be­fin­ner seg i sen­trum, sier She­res­hev.

En av de vik­tigs­te grun­ne­ne til det kan alt­så vaere at im­mi­gran­te­ne har dratt man­ge and­re is­rae­le­re med mot høy­re.

FOTO: DAN BALILTY, AP/NTB SCANPIX

De rus­siska­et­te­des frems­te po­li­ti­ker, Avig­dor Lie­ber­man skå­ler etter at par­ti­et hans, Yis­rael Bei­teinu, ble Is­ra­els tred­je størs­te par­ti un­der val­get i 2009.

Alex­an­der Sha­fran (35) har va­ert med­lem av kom­mune­sty­ret i Hai­fa i Is­rael. Han kom selv fra Russ­land til Is­rael som gutt.

Konstan­tin Kho­van­ov, opp­rin­ne­lig fra Kazan i Russ­land, dri­ver sou­ve­nir­bu­tik­ken Mosk­va i Hai­fa.

Yu­lia She­res­hev (23) kom til Is­rael fra rus­sis­ke Ka­li­nin­grad da hun var halv­an­net år gam­mel.

Tor Arne An­dre­as­sen Is­rael

FOTO: ODED BALILTY /AP/ NTB SCANPIX

Rundt 2000 rus­sisk­ta­len­de im­mi­gran­ter sam­let seg til en fes­ti­val med rus­sisk folke­mu­sikk i det nord­li­ge Is­rael i 2012 og sang rus­sis­ke san­ger, gril­let mat og drakk vod­ka.

FOTO: TOR ARNE AN­DRE­AS­SEN

Jour­na­lis­ten og for­fat­te­ren Li­ly Ga­li­li og rus­siska­et­te­de Da­vid Ai­del­man blar gjen­nom bo­ken Ga­li­li har skre­vet om bøl­gen med rus­siska­et­te­de inn­vand­re­re som strøm­met inn i Is­rael etter Mu­rens fall.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.