Stra­te­gi­en Ha­dia Tajik la­er­te av Er­na Solberg

Aftenposten - - Forside - Stor­tings­re­pre­sen­tant og nest­le­der i Ar­bei­der­par­ti­et

Ar­bei­der­par­ti­et fikk ikke det valg­re­sul­ta­tet vi hå­pet på el­ler job­bet for. An­sva­ret for det er vårt eget. Det er vi be­redt til å ta.

Er­nas me­to­de

Jeg har gjort mye dumt i mitt liv. Ikke alt har hav­net i avi­sen, hel­dig­vis. Min per­son­li­ge stra­te­gi for hvor­dan jeg hånd­te­rer mine feil har jeg end­ret på un­der­veis i li­vet.

Uten at Er­na Solberg vet det selv, er hun år­sa­ken til end­rin­gen.

I et in­ter­vju for fle­re år si­den frem­he­vet hun ev­nen til å legge ting bak seg som vik­tig for å over­le­ve i en kre­ven­de hver­dag. Dels hand­ler det om raus­het over­for and­re, dels hand­ler det om å bli fer­dig med sine egne ting. Som mange­årig selv­pis­ker traff det meg, og jeg tok meg i nakke­skin­net.

Det er ikke så lett å end­re en slik vane, men det er gans­ke nyt­tig. Man slut­ter ikke å gjø­re dum­me ting, men man bru­ker mer tid på å la­ere og blir flin­ke­re til å ta la­er­dom­mer med seg vi­de­re. Ho­det blir kla­re­re når hjer­tet er let­te­re.

Eva­lu­e­ring er i gang

På sen­tral­styre­mø­tet tid­li­ge­re den­ne uken sat­te Ar­bei­der­par­ti­et i gang ar­bei­det med å eva­lu­ere valg­kam­pen. Vi vil ha en aer­lig og grun­dig gjen­nom­gang, både av po­li­tis­ke vei­valg, kom­mu­ni­ka­sjon og or­ga­ni­se­ring.

Parti­le­de­ren vår vant nes­ten samt­li­ge parti­le­der­de­bat­ter. Li­ke­vel lyk­tes ikke vi som par­ti med å få de re­sul­ta­te­ne vi hå­pet på.

Un­der­veis blir vi stilt man­ge spørs­mål. Hva gikk galt? Og vi le­ser vur­de­rin­ger fra ulikt hold. Det må vi bare tåle. Som lan­dets størs­te par­ti er det høye for­vent­nin­ger til oss, og også

folk uten­fra har gode vur­de­rin­ger av hva vi bur­de gjort an­ner­le­des.

Jeg tar for meg noen av for­hol­de­ne her. Det er ikke en ut­tøm­men­de over­sikt. Den er hel­ler ikke en­de­lig. Det er opp­til parti­or­ga­ni­sa­sjo­nen vår å trek­ke kon­klu­sjo­ne­ne, og parti­sek­re-ta­eren vår er al­le­re­de i gang med å in­vi­te­re våre med­lem­mer med.

Histo­ri­en om Nor­ge

For det førs­te: Vi har år bak oss med høy ar­beids­le­dig­het, og få nye job­ber ble skapt. De sis­te må­ne­de­ne før val­get var imid­ler­tid pre­get av ny­he­ter om øko­no­misk opp­gang, op­ti­mis­me og ly­se­re ti­der. Fort­satt er an­de­len sys­sel­sat­te lav, og det ska­pes ikke nok nye job­ber. Men selv om det­te er rik­tig på­pekt, er det gans­ke abs­trakt. Be­drifts­le­de­re som står frem i avi­sen og for­tel­ler om ordre­bø­ker med nye kon­trak­ter, er kon­kret.

Våre mot­stan­de­re grep den mu­lig­he­ten og hev­det at vi drev med svart­ma­ling. De lyk­tes bed­re med sine his­to­ri­er om oss, enn vi lyk­tes med våre his­to­ri­er om Nor­ge.

Det er først når man gir en be­skri­vel­se av pro­ble­mer som folk kjen­ner seg igjen i, at man får til­lit til å løse de sam­me pro­ble­me­ne.

Over­bud el­ler ret­nings­valg

I årene som kom­mer vil vi re­elt stå over­for valg om å en­ten kut­te i vel­fer­den el­ler øke skat­te­ne noe. Men de sis­te fire årene har olje­penge­bru­ken vokst åtte gan­ger ras­ke­re enn øko­no­mi­en. 100 mil­li­ar­der kro­ner fra pen­sjons­fon­det har smurt stats­bud­sjet­tet. Folk har der­for ikke kjent på at kutt i skat­te­ne betyr en re­duk­sjon i an­tall la­ere­re el­ler helse- og om­sorgs­ar­bei­de­re, tvert imot er de­res na­ere opp­le­vel­se at det går gans­ke greit.

For­si­den på Adresse­avi­sen den 23. au­gust er gans­ke ta­len­de: 36 av 47 trøn­der­ord­fø­re­re svar­te at det gikk bra med øko­no­mi­en i de­res kom­mu­ner med Høy­re og Frem­skritts­par­ti­et i re­gje­ring.

Slik blir det nok ikke frem­over. Re­gje­rin­gen sier også selv at tem­po­et i inn­fa­sing av olje­pen­ger må ned og at det blir tran­ge­re ti­der.

Men så len­ge folk ikke har møtt den­ne vir­ke­lig­he­ten ennå, kan våre svar om at kom­mu­ner og fyl­ker frem­over bør få tre mil­li­ar­der kro­ner mer å bru­ke på helse og sko­le frem­stå mer som over­buds­po­li­tikk og mind­re som ret­nings­valg.

In­ter­na­sjo­na­le tren­der

Fle­re har også på­pekt at det er in­ter­na­sjo­na­le tren­der at pro­test­par­ti­er styr­ker seg på be­kost­ning av de par­ti­ene som tra­di­sjo­nelt har va­ert sto­re og an­svar­li­ge. Det kan også ha pre­get norsk po­li­tikk.

I alle fall ser vi at våre kol­le­ger i Sen­ter­par­ti­et har klart å fan­ge opp mis­nøye med re­gje­rin­gens sva­ke po­li­tikk for dis­trik­te­ne på en langt bed­re måte enn vi selv klar­te. So­sia­lis­tisk Ven­stre­par­ti har klart å fan­ge opp det som kan­skje er en blan­ding av mis­nøye med re­gje­rin­gens klima­po­li­tikk og en vil­je til å ta tak i øken­de for­skjel­ler mel­lom folk. Par­ti­et Rødt, som er ka­te­go­ris­ke mot­stan­de­re av alle kom­mer­si­el­le vel­ferds­ak­tø­rer, mar­ker­te seg også godt gjen­nom valg­kam­pen.

Det­te hand­ler også om re­el­le po­li­tis­ke for­skjel­ler mel­lom oss. Vi er både et par­ti for bygd og by, for fort­satt olje­virk­som­het og sat­sing på klima­venn­li­ge in­du­stri­er, og vi er ikke bas­tan­te mot­stan­de­re av for ek­sem­pel pri­va­te barne­ha­ger, selv om vi me­ner det skal stil­les stren­ge krav slik at det ikke kan dri­ves bu­tikk på grunn­leg­gen­de vel­ferd.

Jour­na­lis­ter står også fritt til å skri­ve de sa­ker de vil. Det er de­res plikt å vaere på­gå­en­de og kri­tis­ke. Jeg ob­ser­ve­rer der­for bare helt nøk­ternt at det var and­re sa­ker som do­mi­ner­te enn dem vi ini­tier­te, blant an­net me­nings­må­lin­ger. Da har vi hel­ler ikke lyk­tes med å set­te en po­li­tisk dags­or­den i medie­ne.

Frem­over

Det kan også vaere fle­re og helt and­re år­sa­ker. Det er tross alt de til­bake­skuen­de ana­ly­se­ne som ofte er de bes­te, for nå vet vi hvor­dan det er gått. I nes­te uke vil vi ha lands­styre­møte med til­lits­valg­te fra hele lan­det for å meis­le ut vei­en vi­de­re.

Jeg er trygg på at parti­or­ga­ni­sa­sjo­nen kom­mer til å gå inn i det­te med den aer­lig­het som er nød­ven­dig for å la­ere. Parti­le­del­sen står sam­men om be­slut­nin­ge­ne, vi vil lyt­te og gjø­re nød­ven­di­ge end­rin­ger av kursen vår.

Jeg tror på den po­li­tis­ke kraf­ten Ar­bei­der­par­ti­et re­pre­sen­te­rer og at den er noe man tren­ger i vår tid. Et par­ti som står for at alle skal med, også i po­la­ri­se­rin­gens tid. Et par­ti som bi­drar til å gjø­re de små og sto­re fel­les­ska­pe­ne i lan­det vårt ster­ke­re. Et par­ti som klart sier at alle skal stil­les krav til, og alle skal stil­les opp for, sa­er­lig med de bryt­nin­ger vi i dag opp­le­ver mel­lom folk med uli­ke bak­grun­ner og re­li­gio­ner.

Over 800.000 per­soner har stemt på Ar­bei­der­par­ti­et ved årets valg. Vi er mo­ti­vert for å leve opp til de­res for­vent­nin­ger de nes­te fire årene og til å gjø­re oss for­tjent til til­lit fra fle­re.

Uten at Er­na Solberg vet det selv, er hun år­sa­ken til at jeg har end­ret stra­te­gi for hvor­dan jeg hånd­te­rer mine feil

På en søn­dag Ha­dia Tajik

FOTO: HEIKO JUNGE, NTB SCANPIX

Tirs­dag den­ne uken, da­gen etter valg­ne­der­la­get, møt­tes Ar­bei­der­par­ti­ets sen­tral­sty­re. Parti­le­der Jo­nas Gahr Stø­re i midt­en, flan­kert av nest­le­der­ne Trond Gis­ke og Ha­dia Tajik.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.