Før valget var Ap et av de siste lyspunktene i Europa
2017 ligger an til å bli et historisk dårlig år for europeiske sosialdemokrater. Arbeiderpartiets fall i det norske stortingsvalget gjør vondt verre.
22. mai 2017 i Oslo rådhus: Skadeskutte sosialdemokrater fra hele Europa er på besøk hos Arbeiderpartiet for å laere av noen som lykkes.
– Nettverket vårt er på jakt etter kilder til inspirasjon. Vi er kommet hit for å få litt håp, sier Marije Laffeber, nestleder i PES, sammenslutningen av sosialdemokratiske partier i Europa, til Aftenposten.
Det klappes høyt når Aps partisekretaer Kjersti Stenseng forteller om situasjonen i Norge fire måneder før valget. – Vi er sterke, forente og mobiliserte. Et nytt flertall er i ferd med å bli skapt, sier hun.
I mai hadde Ap 31,8 prosent i snitt på målingene, og det lå an til et klart rødgrønt flertall og regjeringsskifte. Men fasiten ble annerledes: Det svakeste valget Ap har gjort fra en opposisjonstilvaerelse siden 1924.
Kjempenedtur i Nederland
Ap er likevel ikke det eneste sosialdemokratiske partiet i Europa som sliter tungt med formen. Et av de verste resultatene for sosialdemokratene i Europa det siste året kom ved valget i Nederland i mars.
Der endte den gamle storheten Partij van de Arbeid med 5,7 prosent av stemmene etter at de hadde sittet i regjering i fem år med den gamle erkefienden, det konservative Frihetspartiet. Da de gikk inn i koalisjonen fem år tidligere, hadde de 25 prosent. I glansdagene hadde partiet opp mot 35 prosent ved enkelte valg.
René Cuperus, seniorforsker i den sosialdemokratiske tenketanken Wiardi Beckman Foundation, har tidligere uttalt til Aftenposten at han mener det er de samme kreftene som skaper problemer for søsterpartiene andre steder i Europa, som over tid har brutt ned oppslutningen til det nederlandske arbeiderpartiet.
– Innvandring, globalisering og det kunnskapsbaserte samfunnet river i stykker folkepartiene. Vi var en koalisjon bestående av vanlig arbeiderklasse, innvandrere og urbane akademikere som det er blitt veldig vanskelig å holde sammen.
I likhet med Ap i Norge opplevde det nederlandske arbeiderpartiet at velgerne rømte i mange ulike retninger og til en drøss mindre partier. Selv et nystiftet parti for innvandrere, Denk, klarte å skaffe seg 3 av de 150 setene i parlamentet.
Også det franske sosialistpartiet er i dyp krise etter at den tidligere økonomiministeren Emmanuel Macron i fjor brøt ut og startet sitt eget sentrumsparti En Marche. I mai ble han valgt til president, mens sosialistpartiet naermest er utradert der de ligger inneklemt mellom En Marche og partier på ytre venstrefløy.
I Tyskland, der det er valg om en uke, styrer Angela Merkel og kristendemokratene mot sin fjerde strake seier. Det er 12 år siden sosialdemokratene har hatt kansleren, og det ser ut til at de må belage seg på fire nye.
I Storbritannia overrasket den nederlagsdømte og radikale Labour-lederen Jeremy Corbyn positivt ved valget i juni, men fremgangen var ikke stor nok til å ta makten fra de konservative. Av de store landene i Europa er det kun i Italia at sosialdemokratene sitter ved makten.
– Havner i en vanskelig skvis
Totalt sett har oppslutningen om sosialdemokratiske partier i Sør- og Vest-Europa falt fra 31,3 til 21,5 prosent fra 1980-tallet og frem til 2016, viser tall fra Simon Hix, professor ved London School of Economics.
Det verserer en rekke ulike teorier når nedgangen skal forklares. Én går ut på at partiene er blitt «ofre for sin egen suksess». Ettersom levestandarden har økt, har etterspørselen etter egne partier for arbeidere gradvis forsvunnet.
LSE-professor Hix, som holder på med et forskningsprosjekt om temaet, finner lite støtte for denne tesen. Faktisk er det i landene som har høyest levestandard og best utvikling at partiene har klart seg best. Hix finner derimot en klar sammenheng mellom industridød og arbeiderpartifall.
– Når industrien forsvinner, mister partiene den gamle partibasen og må ut og jakte på nye velgere, som den urbane middelklassen. Dette gjør at partiene havner i en vanskelig skvis, sier Hix.
Gode i Skandinavia
Selv om Arbeiderpartiets valgresultat er blant de dårligste i nyere tid, er oppslutningen på 27,4 prosent relativt bra i europeisk målestokk. Sverige er et av få land i Nordog Vest-Europa der sosialdemokratene sitter i regjering, og på målingene ligger de nå på 28,2 prosent.
I Danmark, som har en borgerlig regjering, ligger Socialdemokraterne på 26,5 prosent på snittet av målingene den siste måneden, mens de i Finland ligger nede på 16,3 prosent.