På den­ne dag

Aftenposten - - Navn -

1812: Den ame­ri­kans­ke ad­vo­ka­ten og ama­tør­poe­ten Fran­cis Scott Key sat­te punkt­um for dik­tet De­fen­ce of Fort McHen­ry. Dik­tet skul­le se­ne­re bli teks­ten til USAs na­sjo­nal­sang. Un­der

Den bri­tisk-ame­ri­kans­ke krig i 1812 ble Key vit­ne til bri­te­nes bom­bar­de­ment av Fort McHen­ry i Balti­more. I mor­gen­gry­et

14. sep­tem­ber, etter en natt med tung be­skyt­ning av for­tet, så Key det ame­ri­kans­ke stjerne­ban­ne­ret vaie tri­um­fe­ren­de over fest­nings­mu­re­ne. Opp­le­vel­sen in­spi­rer­te ham til å skri­ve det he­rois­ke dik­tet, som vis­te seg å pas­se til en me­lo­di fra 1770-årene av bri­ten John Staf­ford Smith. San­gen ble se­ne­re om­døpt til

The Star Spang­led Ban­ner. I 1931 ved­tok Kon­gres­sen at den skul­le vaere USAs of­fi­si­el­le na­sjo­nal­sang. 1948: Grev Fol­ke Berna­dot­te (bil­det) ble drept i et at­ten­tat i Je­ru­sa­lem. Den svens­ke fi­lan­tro­pen og di­plo­ma­ten hus­kes ikke minst for å ha or­ga­ni­sert den stor­stil­te eva­ku­e­rin­gen av skan­di­na­vis­ke fan­ger fra tys­ke kon­sen­tra­sjons­lei­rer i 1945, fore­tatt med hvi­te bus­ser. I 1948 fikk han i opp­drag av FN å meg­le i Pa­le­stina­kon­flik­ten. Som tals­mann for en uav­hen­gig, pa­le­stinsk stat kom han på kol­li­sjons­kurs med yt­ter­lig­gå­en­de jø­dis­ke na­sjo­na­lis­ter. 17. sep­tem­ber stan­set med­lem­mer av den para­mi­li­ta­ere sio­nist­or­ga­ni­sa­sjo­nen Le­hi, også kalt Stern-liga­en, Berna­dot­tes bil­kor­te­sje på vei gjen­nom Je­ru­sa­lem. Ter­ro­ris­te­ne skjøt Berna­dot­te og den frans­ke obers­ten André Sé­rot. Grev Berna­dot­te had­de mot­tatt en draps­trus­sel tid­li­ge­re på da­gen, men av­feid den med or­de­ne: «Jeg lar meg ikke skrem­me».

1988: Som­mer-OL i Se­oul be­gyn­te. Le­ke­ne i Sør-Korea skul­le bli de sis­te der me­dal­je­gros­sis­te­ne Sov­jet­unio­nen og DDR sto opp­ført på del­ta­ger­lis­ten. Beg­ge lan­de­ne må sies å ha fått en ver­dig exit fra OL-histo­ri­en: Sov­jet­unio­nen ble le­ke­nes mest­vin­nen­de na­sjon med 55 gull-, 31 sølv- og 46 bronse­me­dal­jer, mens DDR ble nest best med 37 gull, 35 sølv og 30 bron­se. De to nors­ke gull­me­dal­je­ne ble vun­net av skyt­te­ren Tor Hei­e­stad og bry­te­ren Jon Røn­nin­gen. Un­der det på­føl­gen­de som­mer-OL i Bar­ce­lo­na i 1992 var DDR blitt en del av det gjen­for­en­te Tysk­land. 11 av de 15 tid­li­ge­re sov­jet­re­pub­lik­ke­ne del­tok un­der nav­net Sam­vel­det av uav­hen­gi­ge sta­ter. (NTB)

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.