Bar­s­el­dikt ut­solgt på en uke

Aftenposten - - Kultur - Kris­tin Stor­rus­ten Hen­ning How­lid Waerp

Kris­tin Stor­rus­tens de­but­bok he­ter Bar­sel og har føl­gen­de til­eg­nel­se på om­sla­get: «Hvert år fø­des det seks­ti tusen barn i Nor­ge. I seks­ti tusen hjem sit­ter noen og fø­ler alle ting på en gang.

Den­ne bo­ken er til­eg­net dem – og alle som en gang skal sit­te der og alle som en gang har sit­tet der.»

Det er en type ly­rikk man kan kal­le bruks­ly­rikk, dikt som har et prak­tisk for­mål. El­ler man kan kal­le det lei­lig­hets­dikt­ning, den type dikt som er skre­vet til spe­si­el­le an­led­nin­ger, som kon­fir­ma­sjo­ner og bryl­lup.

Mam­ma i fo­kus

Men her bar­sel, et ord som i dag bru­kes om fød­sel i al­min­ne­lig­het, men opp­rin­ne­lig var en be­teg­nel­se på det gil­det som ble holdt etter et barns fød­sel el­ler dåp.

Det høyst ori­gi­na­le med baby­dik­te­ne til Stor­rus­ten er at det knapt er noen baby her i det hele tatt! Fo­kus lig­ger på mo­ren og hen­nes opp­le­vel­ser av svan­ger­ska­pet, av fød­se­len og ti­den etter. Og det er in­gen gode opp­le­vel­ser, men stort sett frust­ra­sjo­ner og svart sin­ne.

Frust­ra­sjo­ner over ko­likk, søvn­løs­het og det å ha mis­tet sin egen tid, sin­ne over det for­vent­nings­pres­set til lyk­ke som lig­ger i om­gi­vel­se­ne, alle for­ma­nin­ger og vel­men­te råd som hag­ler over den ny­bak­te mo­ren fra ven­ner og fa­mi­lie, mam­ma­grup­per og kvinne­fo­rum på nett.

«Ikke viss­te jeg at da­ge­ne som kom med hen­ting i barne­ha­gen der jeg sit­ter uten­for i bi­len i fem mi­nut­ter til for­di jeg ikke kla­rer møte ver­den i form av en li­ten kropp og spi­ser god­te­ri og hø­rer på boy­band og er så sli­ten og for­ban­ner alle som sier DU FÅR TRENT AK­KU­RAT SÅ MYE DU PRIO­RI­TE­RER var selve li­vet»

Ba­by­call

Dik­te­ne har for­skjel­lig opp­sett og ryt­me som gir en fin va­ria­sjon.

Det er en ne­ga­tiv ener­gi her som slår ut i et eks­tra la­det språk, og med krea­ti­ve ang­li­sis­mer som «bei­bi­kå­len» og «vått. de. føkk.»

La ikke so­len gå ned over din vre­de, er et av de ord­ta­ke­ne som poe­ten fille­ris­ter, for hva hvis vre­den skjer etter sol­ned­gang, hvis den skjer om nat­ten og man til part­ne­ren hvis­ker vem­me­li­ge ord som su­ser over en­de­lig so­ven­de barn, og man våk­ner for tid­lig og so­len har stått opp over ens vre­de? Leve­re­ge­len er ikke til­pas­set små­barns­li­vet.

Man­nen kom­mer også av og til til orde:

«Tenk at du er gift med en som ikke kla­rer å fin­ne den sa­tans smok­ken en­gang.»

Sex­li­vet går neden­om og hjem:

«Jeg / or­ker / ikke / Åkei / Kom / Au.»

24 ti­mers vakt med små barn

For­vent­nings­pres­set om lyk­ken ved å få barn er for­mi­da­belt, ikke minst gjen­nom re­kla­me og uke­blad­re­por­ta­sjer. Jeg hus­ker selv da vi fikk barn og jeg had­de hørt fra alle bau­ger og kan­ter at det førs­te året var det bes­te, å føl­ge ut­vik­lin­gen til en baby. Men så var en bare sli­ten og trøtt og søvn­mang­len­de og engste­lig for å gjø­re feil.

Det rom­met en had­de hatt rundt seg for­svant, jeg føl­te li­vet pas­se­re i revy, for nå var mitt liv over, jeg kun­ne like så godt ha sit­tet i feng­sel. Sli­ke tan­ker for­tal­te jeg ikke til noen. Men kan nå le hjer­te­lig og rått over føl­gen­de dikt­lin­jer hos Stor­rus­ten:

«Det er godt at det ikke fin­nes men­nes­ker som går fra dør til dør og spør om du har noen barn å adop­te­re bort. Jeg ville svart ja.»

Dikt­sam­lin­gen ble ut­solgt på en uke. Så det må vaere fle­re som fø­ler som poe­ten, el­ler har kjent en flik av det sam­me. Med svart hu­mor og et skarpt blikk for so­sia­le si­tua­sjo­ner har Kris­tin Stor­rus­ten skre­vet en flott dikt­sam­ling, en pa­ge tur­ner. Jeg klar­te ikke stoppe før jeg var fer­dig, selv om det var min tur til å dra hjem og lage mid­dag til minste­mann. What the fuck.

FOTO: BJØRN WAD

Kris­tin Stor­rus­ten har truf­fet rett i mål­grup­pen med Bar­sel.

Ba­by­idyll – el­ler baby­stress?

Bar­sel

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.