Vind, sol og batterier utfordrer Olje-Norge
U-landene trenger ikke mer norskprodusert olje og gass, men tilgang på langsiktig kapital for å kunne sette opp vindmøller, solparker og strømnett.
Det er ikke Karl-Ove Knausgård som truer lønnsomheten for norsk olje og gass, men konkurransen fra elektriske motorer, energieffektive bygg og stadig billigere solkraft, vindkraft og batterier.
Schjøtt-Pedersen sier (7. september) at han deler Knausgårds «engasjement for å nå klimamålene fra Paris», men at hensynet til «milliarden som ikke har strøm» gjør at vi må fortsette å bygge ut olje- og gassfelt. Til det er det å si at mer olje og gass ikke bare er en forurensende, men også en svaert dyr løsning for bedre strømtilgang i u-landene. Den billigste strømmen vil Afrika og Asia få om de satser på storstilt utbygging av sol- og vindkraft, slik Kina og India nå gjør. Det u-landene trenger, er ikke mer norskprodusert olje og gass, men tilgang på langsiktig kapital for å kunne sette opp vindmøller, solparker og strømnett.
Schjøtt-Pedersen påpeker at «energi fra vind og sol ikke er nok til å dekke verdens samlede energibehov 30 år frem i tid». Sant nok, men spørsmålet er hva som skjer i markedene når det blir billigere for kundene å erstatte olje og gass med mer energi fra sol, vind og batterier.
Vindmøller og solceller er allerede så utbredt i Europa at gasskraftverkene skrus av store deler av døgnet. Selv strøm fra møller i Nordsjøen er nå blitt billigere enn både kjernekraft og naturgass. Om fem til ti år vil bruken av batterier ha tatt av, og vil ta nye store markedsandeler fra fossil energi. Samtidig er de elektriske motorene på full fart inn i transportsektoren og vil over få år ta bort store deler av drivstoffmarkedet. Det kritiske vippepunktet inntrer når selv batterilagret strøm fra vind og sol er billigere enn strøm fra gass og kull og når elbilene er blitt billigst selv uten subsidier. Det vil inntre i de første store markedene om fem til ti år mener ekspertene.
DNV GL la nylig frem en energianalyse som varslet «dramatiske endringer mellom energibaererne». Verdens energiforbruk vil nå toppen rundt 2030 og etterspørselen etter olje vil falle allerede fra 2022, spår ekspertene. Norge har mer å vinne på å bli en del av denne bølgen enn å risikere å bli rammet av den.