Tanke­smi­en Agen­da set­ter ikke agen­da

Aftenposten - - Meninger -

1. mai 2017 sen­der NRK en tema­ut­ga­ve av ra­dio­pro­gram­met Ekko spe­si­al. Ram­men rundt sen­din­gen er di­ko­to­mi­en «oss og dem», og i det al­ler førs­te inn­sla­get har NRK in­vi­tert inn tre klo­ke men­nes­ker som kan re­flek­te­re rundt be­greps­pa­ret i en po­li­tisk kon­tekst.

Det er jour­na­list og kom­men­ta­tor i VG, Frit­hjof Ja­cob­sen. Det er an­svar­lig re­dak­tør for nett­avi­sen Mi­ner­va, Nils Au­gust And­re­sen. Og det er dag­lig le­der for Tanke­smi­en Agen­da, Mar­te Ger­hard­sen.

De snak­ker om Brexit, de snak­ker om Trump, de snak­ker om po­pu­lis­mens frem­vekst i Euro­pa, og de snak­ker gans­ke mye om hva det kom­mer av. Og det er ak­ku­rat her det skjer. Jeg skjøn­ner hva Agen­das pro­blem er. For mens Ja­cob­sen slen­ger ut over­ras­ken­de tan­ker og in­ter­es­san­te teori­er og And­re­sen vi­ser til forsk­ning og un­der­sø­kel­ser som for­tel­ler oss at ver­den er gans­ke mye mer an­ner­le­des enn vi tror, så sier Agen­das dag­li­ge le­der ak­ku­rat det sam­me som vi har hørt så uen­de­lig man­ge gan­ger før: Pro­ble­me­ne i ver­den skyl­des ulik­het. Når noen få får veldig mye, er det man­ge som fø­ler seg veldig skuf­fet. Og når man fø­ler seg skuf­fet, og ver­den att­på­til blir så ufor­ut­sig­bar som den er nå, ja, da rea­ge­rer vi med å bli red­de for det frem­me­de og vel­ge enk­le løs­nin­ger.

Det kan hen­de det er sant, selv om And­re­sen men­te for­kla­rin­ge­ne til Ger­hard­sen var alt­for uny­an­ser­te. Uan­sett er det vans­ke­lig å skjøn­ne hva den­ne de­len av norsk po­li­tikk skal med en tanke­smie når sva­re­ne er de sam­me som de var i fjor og i for­fjor og i ti­året før det.

Vel­kjent his­to­rie

Agen­da tanke­smie ble etab­lert i 2015 og er fi­nan­siert av LO og in­du­stri­mil­li­ar­da­eren Trond Mohn. Agen­da be­skri­ver seg selv som en parti­po­li­tisk uav­hen­gig tanke­smie som skal bi­dra til sam­funns­ana­ly­se og po­li­tikk­ut­vik­ling for det mo­der­ne sen­trum-ven­st­re. De skal styr­ke det of­fent­li­ge ord­skif­tet, og de skal vaere en møte­plass for frem­tids­ret­tet po­li­tisk ny­tenk­ning i hele lan­det, hvor sam­funns­en­ga­sjer­te men­nes­ker fra po­li­tikk, aka­de­mia, or­ga­ni­sa­sjons­liv, na­e­rings­liv og medi­er kan bi­dra med uli­ke opp­fat­nin­ger og per­spek­ti­ver.

Med or­de­ne «mo­der­ne» og «ny­tenk­ning» sig­na­li­se­rer Agen­da at de vet at so­sial­de­mo­kra­ti­et har en lang og vel­kjent his­to­rie i Nor­ge, at tanke­god­set sit­ter i rygg­søy­len på folk flest, og at det er vik­tig å mar­ke­re et frem­tids­ret­tet blikk for å gjø­re seg re­le­vant og vise at de er i stand til å hånd­te­re pro­blem­stil­lin­ger anno 2017.

Men selv om den­ne tanke­smi­en alt­så er parti­po­li­tisk uav­hen­gig, er fun­da­men­tet krys­tall­klart for­mu­lert på Agen­das egen hjemme­side: In­di­vi­dets fri­het for­ut­set­ter et ba­ere­kraf­tig sam­funn med like mu­lig­he­ter, til­lit og små for­skjel­ler. Kort sagt: det Nor­ge som har vokst frem i ti­åre­ne etter kri­gen, pluss et miljø­per­spek­tiv.

Det er som al­le­re­de nevnt, Einar Ger­hard­sens barne­barn, Mar­te Ger­hard­sen, som le­der den­ne tanke­smi­en, og med seg på la­get har hun ti råd­gi­ve­re. Det er seks kvin­ner og fire menn, som i all ho­ved­sak har sin ut­dan­nel­se in­nen po­li­tikk og stats­vi­ten­skap – fle­re med er­fa­ring fra jour­na­lis­tikk og medi­er. De al­ler fles­te kom­mer fra Oslo og Øst­lan­det, et par av dem kom­mer fra Vest­lan­det, in­gen kom­mer fra Nord-Nor­ge. Mer om det snart.

Sylo Ta­ra­ku er kan­skje den mest pro­fi­ler­te og kan­skje også mest in­ter­es­san­te per­sonen på Ger­hard­sens lag. Han har opp­ar­bei­det seg en ty­de­lig po­si­sjon i det of­fent­li­ge ord­skif­tet – spe­si­elt i sa­ker som hand­ler om inn­vand­ring, flykt­ning­pro­ble­ma­tikk og in­te­gre­ring, men også po­pu­lis­me. Ta­ra­ku har da også en bakgrunn som kva­li­fi­se­rer for den­ne po­si­sjo­nen: Han er stats­vi­ter, har job­bet i Den nors­ke Hel­sing­fors­ko­mi­té, han har va­ert ge­ne­ral­sek­reta­er i Norsk or­ga­ni­sa­sjon for asyl­sø­ke­re og un­der­di­rek­tør i Ut­len­dings­di­rek­to­ra­tet og han har sit­tet i Broch­mann II-ut­val­get. For å nev­ne noe. Ta­ra­ku er en flit­tig gjest i riks­dek­ken­de medi­er og skri­ver sta­dig in­ter­es­san­te, ny­an­ser­te kro­nik­ker som blir si­tert og re­fe­rert til.

I til­legg til Ta­ra­ku er kan­skje nest­le­der Kaia Stor­vik det nav­net som er mest kjent: Hun kom til Agen­da fra job­ben som sjef­re­dak­tør i Dags­avi­sen og har en lang og om­fat­ten­de er­fa­ring fra pres­sen.

Hva med Nord-Nor­ge?

Men hva er det så Agen­da dri­ver med? Jo, de skri­ver, lar seg in­ter­vjue, de la­ger kurs og fore­drag om vel­ferds­sta­tens ut­ford­rin­ger, ar­beids­li­vets ut­ford­rin­ger, sko­le- og skole­po­li­tikk, glo­ba­li­se­ring el­ler and­re sam­funns­ak­tu­el­le pro­blem­stil­lin­ger som en be­stil­ler måt­te vaere in­ter­es­sert i å kur­ses i. I til­legg, og kan­skje enda vik­ti­ge­re for syn­lig­gjø­ring: Agen­da pro­gram­me­rer og ar­ran­ge­rer de­bat­ter og sam­ta­ler. Hjemme­si­den vi­ser en stor te­ma­tisk spred­ning, med alt fra for­svars­po­li­tikk og bo­lig­byg­ging til EØS, skam­løse mus­lims­ke jen­ter, Trump-val­get og kli­ma­kri­se.

Jeg er usik­ker på hvor man­ge ar­ran­ge­men­ter Agen­da har av­vik­let så langt i år, men iføl­ge års­rap­por­ten for 2016 var det 31 hen­del­ser i den­ne ka­te­go­ri­en i fjor. Og si­den jeg selv har levd hele mitt voks­ne liv i nord, kla­rer jeg ikke å over­se at ikke ett enes­te av dem fant sted i min egen lands­del. Det hand­ler ikke om like­stil­lings­kram­pe el­ler pe­ri­fe­ri-eu­fo­ri. Det hand­ler om at Nord-Nor­ge er et sva­ert vik­tig om­rå­de i AS Nor­ge.

Den øko­no­mis­ke veks­ten er høy­ere enn i res­ten av lan­det, det er her de vik­tigs­te na­e­rin­ge­ne for frem­ti­den be­fin­ner seg, lands­de­len bi­drar med mer til brutto­na­sjo­nal­pro­duk­tet enn res­ten av lan­det, og både den­ne og den for­ri­ge re­gje­rin­gen har de­fi­nert nord­om­rå­de­ne som sitt vik­tigs­te sat­sings­felt. Bare sjekk hvor ofte or­det «Ark­tis» blir brukt av na­sjo­na­le og in­ter­na­sjo­na­le ak­tø­rer som vil mar­ke­re ei­er­skap til et av ver­dens mest res­surs­rike om­rå­der.

At Nord-Nor­ge har va­ert fler­kul­tu­relt si­den ti­de­nes mor­gen, at det er i nord naer­he­ten til Russ­land er sa­er­lig merk­bar, og at for­hol­det til den­ne sto­re na­bo­en i øst nå er sa­er­lig pres­se­ren­de, skul­le bor­ge for enda mer til­stede­va­er­el­se og in­ter­es­se. Da er det rart at Agen­da, som alt­så selv sier at de skal vaere en møte­plass for ny­tenk­ning i hele lan­det, i så sterk grad in­sis­te­rer på å be­trak­te ver­den fra Oslo. For som tid­li­ge­re nevnt: Hel­ler in­gen av de ansatte har el­ler har hatt et fes­te i lands­de­len, så vidt jeg kan lese meg til.

Og hvor­for det­te egent­lig er et pro­blem? Jo, for­di uan­sett hvor­dan vi vrir og ven­der på det: Til slutt hand­ler det all­tid om hvor mye godt sam­funn vi kan lage for de pen­ge­ne vi har, de res­sur­se­ne vi rå­der over, og de geopo­li­tis­ke for­hol­de­ne vi le­ver un­der.

Så skal det i an­sten­dig­he­tens navn nev­nes at Agen­da og and­re tanke­smi­er i fjor fikk en opp­ford­ring fra Agen­da Nord-Nor­ge om å lage et po­li­tisk vei­kart for vår lands­del. For den­ne tanke­smi­ens del re­sul­ter­te det i et syv si­ders no­tat som med re­spekt å mel­de ikke ak­ku­rat strut­ter av vi­ta­li­tet og ny­tenk­ning. Men det er i hvert fall noe.

Da går jeg vi­de­re.

Spon­set jour­na­lis­tikk

Høs­ten 2015 etab­ler­te Tanke­smi­en Agen­da sitt eget nett­ma­ga­sin for po­li­tisk ana­ly­se, kom­men­ta­rer, de­batt, bok­an­mel­del­ser og an­net jour­na­lis­tisk ma­te­ria­le: Agen­da Ma­ga­sin, med Stian Bro­mark som re­dak­tør. Ny­etab­le­rin­gen fikk en blan­det vel­komst. Det hand­let ikke om forut­inn­tatt mis­tro, men hel­ler om hvor­vidt det var greit å lage spon­set jour­na­lis­tikk sam­ti­dig som man lo­ver tro­skap til Va­er var­som-pla­ka­ten. For igjen er det LO og Mohn som leg­ger meste­par­ten av mid­le­ne på bor­det, og i opp­starts­året drei­de det seg om 2,5 mil­lio­ner kro­ner. Norsk Re­dak­tør­for­ening var sva­ert skep­tisk og på­pek­te at det­te var et brudd med det frie og uav­hen­gi­ge, mens Mi­ner­va-re­dak­tør Nils Au­gust And­re­sen, som selv mot­tar pen­ger til sitt tids­skrift, syn­tes det var nok­så upro­ble­ma­tisk.

I fjor hav­net Agen­da i nok et presse­etisk di­lem­ma. Da inn­gikk tanke­smi­en en av­ta­le med Dags­avi­sen om re­pub­li­se­ring av ar­tik­ler fra Agen­da Ma­ga­sin. Den­ne gan­gen var det imid­ler­tid Dags­avi­sen som måt­te ut og sva­re for seg, etter skarp kri­tikk fra etikk­eks­pert Gun­nar Bo­dahl-Johansen.

Nå har magasinet uan­sett ek­sis­tert i snart to år, og selv om Mi­ner­va-re­dak­tø­ren men­te det er greit med spon­sing, har jeg ikke inn­trykk av at han ser det helt sto­re be­ho­vet for kon­kur­ren­ten. I Af­ten­pos­ten har han ny­lig på­pekt at sen­trum-ven­st­re-ori­en­ter­te medi­er al­le­re­de fin­nes i rikt monn i Nor­ge, og nev­ner både Dags­avi­sen og Klasse­kam­pen for å un­der­byg­ge sin ar­gu­men­ta­sjon. Det er presse­fri­het i Nor­ge, takk og pris, men etter å ha fulgt Agen­da Ma­ga­sin ri­me­lig tett i na­er­me­re syv må­ne­der nå, ser jeg And­re­sens po­eng.

Det går an å ar­gu­men­te­re for at magasinet kan ha en funk­sjon nå som vil­kå­re­ne for jour­na­lis­tik­ken i dags­pres­sen er tøf­fe­re. Det går også an å po­eng­te­re at det er in­ter­es­sant med medi­er som sig­na­li­se­rer ty­de­lig po­li­tisk stå­sted. Men det er vans­ke­lig å se at Agen­da Ma­ga­sin fyl­ler et tom­rom. De sup­ple­rer tid­vis, vi­der inn­imel­lom ut en al­le­re­de på­gå­en­de de­batt, men set­ter i li­ten grad dags­or­den. Her er venstre­si­dens dags­avis Klasse­kam­pen ofte langt mer in­ter­es­sant. Den spret­ne og krea­ti­ve in­tro­duk­sjo­nen magasinet gir av selv, er det i alle fall litt vans­ke­lig å få øye på: «Må­let er å ska­pe et idé­verk­sted med fakta­ba­ser­te, kon­struk­ti­ve og frem­tids­ret­te­de teks­ter, der stil­les gode sam­tids­dia­gno­ser

og skri­ves ut re­le­van­te re­sep­ter, pak­ket inn i en språk­lig em­bal­la­sje som ikke sma­ker stram medi­sin.»

I til­legg står det at det opp­ford­res til å ten­ke uten­for bok­sen – te­ma­tisk, po­li­tisk, språk­lig og sjan­g­er­mes­sig. I et lan­se­rings­in­ter­vju i Klasse­kam­pen sa Bro­mark dess­uten at de skul­le tryk­ke teks­ter som skul­le ir­ri­te­re både til ven­st­re og til høy­re i det po­li­tis­ke land­ska­pet. Selv er jeg blitt mest ir­ri­tert over for­ut­sig­ba­re vik­lin­ger og ting som ikke står i Agen­da Ma­ga­sin.

Jeg skal prø­ve å vaere kon­kret:

Gut­ter som ta­pe­re

I ti­den rundt kvinne­da­gen 2017 gikk det en hef­tig de­batt i fle­re medi­er om gut­te­nes si­tua­sjon. Di­rek­tør for Folke­helse­in­sti­tut­tet, Ca­mil­la Stol­ten­berg, star­tet de­bat­ten med en kronikk i Mor­gen­bla­det der hun ut­tryk­te dyp be­kym­ring for gut­te­nes tap i ut­dan­nings­fel­tet. I et på­føl­gen­de in­ter­vju hos NRK sa Stol­ten­berg at ta­pet er syn­lig i alle OECD-land, og på­pek­te sam­ti­dig at gut­te­ne også har helse­mes­si­ge ut­ford­rin­ger. Øko­nomi­pro­fes­sor Einar Lie fulg­te opp i Af­ten­pos­ten med sta­ti­stikk, over­sikt og ar­gu­men­ter for mer be­kym­ring sam­men med fle­re and­re de­bat­tan­ter. Kjønns­fors­ker Har­riet Bjer­rum Nielsen gikk krast ut mot de be­kym­re­de og fikk selv mot­bør. Jeg skyl­der le­ser­ne å gjø­re opp­merk­som på at også jeg en­ga­sjer­te meg i den­ne dis­ku­sjo­nen. Det gjor­de jeg for­di jeg me­ner men­ne­nes pro­ble­mer neg­li­sje­res i alle fo­rum som er opp­tatt av kjønn. Jeg er alt­så ikke helt nøy­tral, men var der­for også eks­tra nys­gjer­rig på hvor­dan de­bat­ten og Stol­ten­bergs var­sko ble hånd­tert av Agen­da Ma­ga­sin.

Sva­ret er at den ble av­feid med én ar­tik­kel, for­fat­tet av pro­fes­sor Stei­nar Bøy­um: «Sku­len gjer ikkje gu­tar urett».

Hvis ikke noe har gått meg hus for­bi, var det alt­så in­gen me­nings­bryt­ning og hel­ler in­gen ny­ten­ken­de, over­ras­ken­de el­ler på and­re må­ter iøyne­fal­len­de inn­slag om kjønn i den pe­rio­den den­ne dis­ku­sjo­nen på­gikk i of­fent­lig­he­ten. Magasinet har i det hele tatt en sva­ert tra­di­sjo­nell og mono­ton til­na­er­ming til alle spørs­mål som hand­ler om det­te tema: Kvin­ne­nes si­tua­sjon. Tit­le­ne på kom­men­ta­re­ne som ble pub­li­sert i den om­tal­te pe­rio­den, sier i grun­nen sitt om inn­holds- og me­nings­mang­fol­det: «Fe­mi­nis­men er mer vi­tal enn på 40 år», «Hvor mye kos­ter en kvin­ne?», «Kvin­ners syke­fra­va­er må­les opp mot menns». Magasinet har også en egen podkast om kjønn og like­stil­ling, men hel­ler ikke der var det over­ras­kel­ser å fin­ne. Be­gre­pet «kjønn» skal alt­så som ho­ved­re­gel le­ses som «kvin­ne».

Det er helt le­gi­timt å hol­de fast på et po­li­tisk stå­sted i kjønns­spørs­mål. Men igjen: Magasinet til en tanke­smie som sier at de er sa­er­lig opp­tatt av verdi­spørs­mål, og som lo­ver ny­ten­king og de­batt, bur­de våge å tit­te inn i rom der ikke alle er eni­ge og alt dess­uten er sagt man­ge, man­ge gan­ger før.

For det er ikke bare kjønns­dis­ku­sjo­nen som er litt for tam, litt for grei, litt for lite opp­ska­ken­de. Agen­da Ma­ga­sin ri­ver meg rett og slett sjel­den ut av sto­len.

Jeg blir nes­ten aldri kon­fron­tert med min egen vir­ke­lig­hets­opp­fat­ning. Det er mye kjent, det er mye trygt, og det er man­ge tra­di­sjo­nel­le vink­lin­ger.

Sko­le­re hor­de­ne

Jeg tror ikke det skyl­des at stof­fet er dår­lig. For det er det ikke. Det er grun­di­ge ana­ly­ser, det er lan­ge tan­ker, og det er dyk­ti­ge ak­tø­rer som skri­ver. Jeg har al­le­re­de truk­ket frem Ta­ra­ku, som sta­dig bi­drar med ba­lan­ser­te og ut­ford­ren­de teks­ter.

Men el­lers er det for ofte te­ma­tikk, sa­ker, vink­lin­ger og fo­kus­felt som jeg fin­ner i and­re vel­etab­ler­te medi­er som har fes­te på sen­trum-ven­st­re-ak­sen.

Ar­tik­ler som for­tel­ler at un­der­sø­kel­ser vi­ser at folk flest er skep­tis­ke til så­kal­te vel­ferds­pro­fi­tø­rer, over­ras­ker ikke. At kam­pen for fri abort er vik­tig i Po­len, oser hel­ler ikke av nye funn. At ar­beids­folk får sta­dig mind­re av verdi­skap­nin­gen, mens ka­pi­tal­ei­er­ne får sta­dig mer, er vik­tig kunn­skap, men også det­te kun­ne like gjer­ne stått på trykk i Dags­avi­sen el­ler Klasse­kam­pen el­ler kan­skje en hvil­ken som helst norsk dags­avis. Søn­dag 30. ju­li had­de for ek­sem­pel Af­ten­pos­ten topp­opp­slag om kon­se­kven­se­ne av øken­de øko­no­misk ulik­het i USA.

Hvis man skal kal­le seg for ny­ten­ken­de, må det fak­tisk også le­ve­res mer stoff som opp­le­ves som nett­opp nytt og ny­ten­ken­de.

Nå har Agen­da ny­lig ut­vi­det sitt pub­li­sis­tis­ke om­rå­de og gått sam­men med for­la­get Res Pub­li­ca og dan­net over­byg­nin­gen Agen­da Res Pub­li­ca Media. Det betyr at Agen­da Ma­ga­sin får et søsken: et for­lag som skal gi ut po­li­tisk re­flek­sjon i bok­form. Tanke­smi­en Ma­ni­fest har dre­vet med det sam­me en stund al­le­re­de, men Agen­da tror det er be­hov for fle­re grun­di­ge og gjen­nom­ar­bei­de bø­ker i det of­fent­li­ge ord­skif­tet. Og det kan godt hen­de. Fle­re un­der­sø­kel­ser har vist at kunn­skaps­ni­vå­et i be­folk­nin­gen ikke er helt over­vel­den­de. Hvis vi­sjo­nen er å øke det­te, er det i så fall flott om fu­sjo­nen kan ha som mål å sko­le­re hor­de­ne, ikke bare de al­le­re­de en­ga­sjer­te eli­te­ne.

Godt og rik­tig

Da er det tid for opp­sum­me­ring: Tanke­smi­en Agen­da le­ver ikke helt opp til nav­net sitt. De set­ter ikke alt­for ofte agen­da. Iføl­ge års­rap­por­ten var tanke­smi­en re­pre­sen­tert i and­re medi­er 198 gan­ger i 2016. Det er en øk­ning på 56 pro­sent fra året før, så kan­skje er det ting på gang. Mitt inn­trykk er ba­sert på litt mer enn førs­te halv­del av 2017, og selv om jeg har re­gist­rert fle­re spen­nen­de ar­ran­ge­men­ter, hørt Agen­das navn nevnt fle­re gan­ger på radio og lest fle­re in­ter­es­san­te ar­tik­ler, har jeg litt for sjel­den hatt kon­takt med ukjente el­ler spen­sti­ge tan­ker. Noen gan­ger har det nes­ten va­ert tvert imot. Det er som om Agen­da sli­ter med å ak­sep­te­re at pro­ble­me­ne i ver­den hand­ler om mer enn øko­no­misk ulik­het, el­ler at gam­le spørs­mål tren­ger nye svar. Da er det lett for en kunn­skaps­be­g­ja­er­lig le­ser å søke til and­re kil­der for mer ny­an­sert og ut­ford­ren­de re­flek­sjon.

For når pro­gram­le­de­ren i Ekko spe­si­al av­slut­nings­vis spør Mar­te Ger­hard­sen hva som er po­li­ti­ker­nes vik­tigs­te opp­ga­ve frem­over, for å dem­me opp for po­pu­lis­me, frem­med­frykt og «oss og dem»-tanke­gan­gen, sva­rer Ger­hard­sen det­te: «Vi må vaere veldig var­som­me med splitt og hersk-stra­te­gi­en, det å set­te grup­per opp mot hver­and­re, det å spil­le på frykt. Vi må vise mot­set­nin­ger, vi må ha kla­re al­ter­na­ti­ver, men vi må ikke spre frykt.»

Det er fint. Det er godt. Det er rik­tig, og det er vik­tig. Og kan­skje var det også et hef­tig spørs­mål å sva­re helt kort på. Men al­li­ke­vel: Det er in­gen­ting i sva­ret som sig­na­li­se­rer at Tanke­smi­en Agen­da har noen nye per­spek­ti­ver å bi­dra med her.

An­ki Ger­hard­sen

Es­say­et er opp­rin­ne­lig pub­li­sert i Pro­sa, tids­skrift for sak­pro­sa, som i en se­rie har sett na­er­me­re på Ci­vi­ta, Ma­ni­fest og Agen­da - hva som kom­mer ut fra tanke­smie­nes verk­ste­der, hvor­dan de pre­ger den po­li­tis­ke dags­or­de­nen og hvil­ke bi­drag de gir til den of­fent­li­ge de­bat­ten.

Pro­fil

An­ki Ger­hard­sen Tea­ter­kri­ti­ker, jour­na­list og pro­sjekt­le­der i Ba­rents Press. Fast bi­drags­yter i Af­ten­pos­tens ukent­li­ge spal­te, Me­di­e­re­vi­sjo­nen.

FOTO: HÅKON MOSVOLD LAR­SEN / NTB SCANPIX

Tryg­ve Slags­vold Ve­dum (Sp) og Jo­nas Gahr Stø­re (Ap) møt­tes til sam­ta­le un­der Fram­tids­kon­fe­ran­sen som ble ar­ran­gert av Tanke­smi­en Agen­da i Oslo i 27. sep­tem­ber i fjor. Til ven­st­re: Agen­da-le­der Mar­te Ger­hard­sen.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.