–Jeg brøt med familien for mange år siden. Vi kjenner ikke hverandre.
I en ny intervjubok snakker forfatter Vigdis Hjorth ut om debatten som fulgte i kjølvannet av romanen Arv og miljø.
I boken Vigdis, del for del, som kom ut i går, blir hun intervjuet av forfatter og kritiker Kaja Schjerven Mollerin.
Hjorth snakker blant annet om debatten rundt romanen Arv og miljø, som kom ut i fjor høst. Romanen handler om en familie der fire barn skal fordele en arv bestående av to hytter på Hvaler.
Samtidig forsøker hovedpersonen å overbevise søsknene om at hun som barn ble seksuelt misbrukt av faren.
Arv og miljø ble startskuddet for en stor debatt om bruk av levende modeller i litteraturen. På spørsmål om hvorvidt hun så debatten komme, svarer Hjorth:
– Ikke på den måten den kom. Det er ikke en bok som påstår å vaere sann eller virkelig, slik Karl Ove Knausgård eller Tomas Espedals romaner gjør. I andre sammenhenger har jeg vaert den første til å si at forfattere like lite kommer utenom seg selv som de kommer utenom alfabetet, svarer Hjorth.
– Kjenner ikke familien
Hjorth fortsetter:
– (...) jeg måtte vaere dum om jeg ikke skjønte at folk som har fulgt forfatterskapet mitt, kom til å kjenne igjen episoder, og det er sikkert noe med temperaturen i boken som gjør at man kan oppleve noen partier i den som dokumentariske (...) Det er en roman. Det forbauset meg at den ikke ble lest som det.
Hjorth sier hun ikke vet hvordan familien har forholdt seg til dekningen av boken.
– Jeg brøt med dem for mange, mange år siden. Vi kjenner ikke hverandre.
I boken sier Hjorth også at det blir feil å lete etter «porsjoner sannhet og porsjoner løgn» i en roman.
– Det blir feil å lese Arv og miljø som om den var en bevisføring for noe forfatteren, altså jeg, skulle ha opplevd, for så å lete etter svakheter i denne bevisføringen, som noen av deltagerne i høstens debatt syntes å begi seg ut på.
Søsteren svarte med roman
Debatten om «virkelighetslitteraturen» startet med at Aftenpostens hovedanmelder Ingunn Økland stilte spørsmål ved hvorvidt Hjorth indirekte anklager sin egen far for seksuelle overgrep. Romanen ble en stor suksess blant både lesere og kritikere.
I august blåste debatten opp igjen, da Vigdis Hjorths søster Helga Hjorth kom med romanen Fri vilje, som er et svar på Arv og miljø.
I Vigdis, del for del, sier Vigdis Hjorth at hun ikke ble overrasket av at søsteren kom med en motytring i form av Fri vilje.
– Det var nesten som forventet. Selv om jeg ikke har kontakt med primaerfamilien min, har jeg hatt mine erfaringer med dem, sier hun.
Synes deler av Fri vilje er god
Mollerin spør hva Vigdis Hjorth tenker om at Helga Hjorth i lanseringsintervjuet i Aftenposten sa hun kjente igjen handlingen i Arv og miljø.
– Det er klart hun kan kjenne igjen noen elementer i historien, slik jeg kan kjenne igjen noen elementer i hennes fortelling. Og slik hun opplever min versjon som fortegnet, er det mye jeg ikke
kjenner igjen i hennes fremstilling, svarer Hjort.
På spørsmål om hun synes Fri vilje er en god roman, svarer Hjorth dette:
– Jeg synes de partiene der hun beskriver hvor sårt og ubehagelig det kan vaere å kjenne seg igjen i en roman, er gode. Men ellers baerer den for stort preg av å bare skulle ta denne storesøsteren. Det er som det ikke finnes et dilemma i boken. Det er ikke noe som skal undersøkes.
– Tar ikke hevd på virkeligheten
Hjorth sier Fri vilje illustrerer det som var et av hennes hovedpoenger i Arv og miljø, nemlig at man husker forskjellig.
– Dette er noe jeg har erfaring med. Jeg har skrevet mye som er mer eller mindre selvbiografisk (...), og innenfor familien har vi ulike fortellinger om hva vi har vaert med på. Det er også en av grunnene til at jeg sier det er en roman. Jeg tar ikke hevd på virkeligheten, sier Hjorth.
Aftenposten skrev i fjor at Hjorth gjengir private brev og eposter skrevet av andre i sin roman. Søsteren har sagt det samme.
– De brevene og e-postene jeg gjengir direkte i romanen, har jeg fått tillatelse til å bruke. I de tilfellene jeg ikke har spurt om tillatelse, gjengir jeg ikke direkte, da parafraserer jeg for å komme frem til hovedsynspunktet. Man kan alltids diskutere en slik metode, men de fleste forfattere bruker på en eller annen måte replikker og hendelser fra levd liv, svarer Hjorth.
– Dramatisk å bryte med familien
Helt til slutt kommenterer hun det å bli hengt ut i en roman. Hjorth svarer at det «helt sikkert ikke er lett å føle seg portrettert i en roman». Samtidig peker hun på at det er Vera Lind (storesøsteren til hovedpersonen i Fri vilje) og Bergljot (hovedpersonen i Arv og miljø) som står alene i romanene.
– Det er dramatisk å bryte med familien, det er forferdelig vondt og enormt krevende. Å tro at det er noe man gjør i en håndvending eller fordi man skal gjøre seg interessant, er en feiltagelse, sier Hjorth.