Nå slåss kommunene om flyktningene
Rekordlavt antall flyktninger har ført til at kommunene nå kjemper om å få bosette dem.
Sylvi Listhaug (Frp) vil at kommunene som er best på integrering, skal få bosette enda flere flyktninger.
En helt ny situasjon har oppstått: Kommunene konkurrerer nå om å ta imot flyktninger og asylsøkere, fordi det gir ekstra tilførte midler og sårt tiltrengte arbeidsplasser.
– Tidligere har det vaert et problem å få bosatt folk slik at mange måtte sitte lenge i mottak. Nå går dette mye raskere, sier Sylvi Listhaug til Aftenposten.
Listhaug og Regjeringen benytter samtidig det lave antallet ankomster til å legge om bosettingspolitikken.
– Nå kommer det rekordfå asylsøkere til Norge. Da har vi muligheten til å styre bosettingspolitikken enda mer og bosette flyktninger i kommuner som er best på integrering. Vi kan fokusere på kommuner som både vil og kan oppnå gode resultater, sier Listhaug.
– På faerre steder
Hun gir honnør til kommunene for å ha bosatt rekordmange de siste årene.
– I fjor var tallet 15.300, sier Listhaug. – Det er bedre å bosette flyktningene på faerre steder, bl.a. fordi det da kan gis et differensiert tilbud. Da er det lettere å gi individuell oppfølging. Det blir helt feil å sette analfabeter og personer med akademisk bakgrunn i den samme klassen for å laere norsk, legger hun til.
Hun sier kommuner som har lykkes ofte, har en politisk ledelse som er involvert og har dette som en overordnet satsing. Samtidig er det et arbeidsmarked i regionen som kan skaffe jobber.
Forskjeller mellom fylkene
Det er stor forskjell også mellom fylkene.
– Ser vi på situasjonen for personer to år etter introduksjonsprogrammet er fullført, så varierer det fra sysselsetting/utdanningsandel på 64 prosent i Akershus til 48 i Telemark. Hvis yrkesdeltagelsen blant innvandrere hadde vaert den samme som i resten av befolkningen, så ville 90.000 flere personer vaert sysselsatt.
– Det er derfor ekstremt viktig å lykkes med integreringen og slik skape skattebetalere og få personer til å bli selvforsørget istedenfor å leve av offentlige overføringer, forklarer ministeren.
– Siamesiske tvillinger
Listhaug har fått kritikk for angivelig å ha vaert mer opptatt av å begrense innvandringen fremfor å bedre integreringen.
– De som jobber med integrering, vet at antall innvandrere og vellykket integrering henger nøye sammen. Det er som siamesiske tvillinger. Et stort antall flyktninger gir flere å følge opp, noe som krever mer og som gir et større press også på det lokale arbeidsmarkedet, sier hun.
– Flere i Venstre og KrF sier du er en belastning, og at din retorikk gjør det vanskelig med et regjeringssamarbeid. Hva tenker du om det?
– Slike persondiskusjoner er helt uinteressant for meg. Jeg har en jobb jeg skal gjøre. Jeg er opptatt av å jobbe videre med integrering. Vi venter nå på en rapport som gjennomgår introduksjonsordningen. Det er utrolig viktig å gjøre den best mulig. Er programmet godt nok? Hvordan skal vi løfte frem kommunene som gjør det dårligst? Det er viktig for meg og ikke minst for landet.
Vil fortsette i jobben
– Er det kritikken fra Venstre og KrF som gjør at du nå fokuserer så sterkt på integrering?
– Nei. Skal vi opprettholde vår velferdsmodell i et langsiktig perspektiv, må flere flyktninger bli bidragsytere og betale skatt istedenfor å leve av offentlige overføringer. Da må vi øke trykket på integrering og jobbe med å forbedre resultatene.
– Hvis Erna Solberg skulle ta hensyn til kritikken fra Venstre og flytte deg over til et annet departement – hva tenker du om det?
– Nå er mitt fokus den jobben jeg har. Fremtiden er det ingen som kjenner. Jeg har sagt at min ambisjon er at jeg gjerne fortsetter som innvandrings- og integreringsminister.
– De fleste statsråder som blir spurt om de vil fortsette i et gitt departement, svarer at det er det opp til statsministeren å avgjøre. Hvorfor sier ikke du det samme?
– Jeg har bare sagt at jeg liker meg veldig godt på den posten jeg har nå, men så er det selvsagt opp til Erna og Siv å bestemme slikt.