Gå tilbake til enkeltmannskretser!

Vi har hatt stortingsvalg. Og så kom det ut klager over sperregrensen. Den var for lav; MDG og Rødt havnet under den. Det er jo ikke den blokken som fikk flest stemmer, som nå får stortingsflertallet i oktober. Tilsvarende skjedde i 2005, bare i motsatt retning.

Men hvorfor skal vi bry oss om dette? Vi har noen etablerte partier med ikke de helt store forskjellene mellom seg. Burde det ikke vaere viktigere med reell valgfrihet enn millimeterrettferdighet mellom grovt sett ganske like partier?

Hele forholdstallsvalgsystemet med lister er et utslag av at vi er opptatt av denne type millimeterrettferdighet. Det ender svaert ofte med at såkalte sentrumspartier får en uforholdsmessig stor innflytelse. Det blir vanskelig for velgerne å bli kvitt politikere, og ikke minst politikk, de ikke liker.

Vi hadde en gang i tiden enkeltmannskretser her til lands. Vi kvittet oss med dem til fordel for det systemet vi har nå, der hvem som skal representere oss, først og fremst bestemmes på lukkede nominasjonsmøter.

Egil Bakke har nylig tatt til orde for at enkeltmannskretser er bedre egnet til å la velgerne bli kvitt politikk og politikere de ikke liker. Det er mye enklere å vite hvem som representerer nettopp deg, hvis det kun er én representant som representerer nettopp ditt område. Det blir også enklere å danne flertall, og dermed plassere ansvar for politikken.

Kanskje vi bare skulle droppe denne sperregrensen for utjevningsmandater, droppe utjevningsmandater overhodet, og gå tilbake til de gode, gamle enkeltmannskretsene?

I Pål Gerhard Olsens anmeldelse av Ken Folletts historiske roman «Den evige ilden» 12. september kom anmelderen i skade for å skrive at dronning Elizabeth I av England og dronning Maria Stuart av Skottland var halvsøstre. Dette er ikke riktig.