Derfor trenger vi DAB

Skal to millioner nordmenn gå over til nettradio, slik Joacim Lund skrev i Aftenposten 19. september?

DAB er i ferd med å bli et skjellsord. Det er ikke noen overraskelse. Den samme svertingen ble trykket ut over avisspaltene da trekanalradioen skapte lytterkaos for snart et kvart århundre siden. Det norske folk – som gjerne klatret på stiger med fare for liv og helse for å rigge parabol og ta imot den nye TV-tiden – måtte skru på søkerskalaen til radioen for å finne sitt favorittprogram. Hvilken jammer.

Nå må det samme folket – som bytter mobiler til tusener hvert år, kjøpe en kjøkken-DAB til 450 kroner. O gru. Og bilen – ja, det blir jo rent umulig. En liten kladd og en klistreantenne og litt ledningstyr som tok meg en snau time.

Fem riksdekkende FM-kanaler er erstattet av 30 DAB-kanaler over hele landet. Hvilken ulykke. Dekningen er ikke perfekt fra første stund. Hvilket overgrep.

Hvor mange dataservere må til?

Så er løsningen parat – bruk nettradio! De to millioner forsmådde FM-lytterne skal strømme radio på direkten samtidig. To millioner identiske datastrømmer, sendt parallelt og eksklusivt til to millioner mobiltelefoner – hvor mange dataservere må til? Hvor mange kilowatt vil disse serverne sluke?

DAB har fått rykte som gammeldags. Pussig ankepunkt fra alle som mimrer om den nostalgisk varme FM-lyden.

DAB-teknologien er som et hus i to etasjer. I kjelleren er lite forandret siden tidlig 1990-tall, det er riktig. Der er det sendertekniske fundamentet – som gjør det mulig å la to sendere eller reflekser fra dalsider og bygninger forsterke hverandre istedenfor å forstyrre hverandre, som på FM.

Dermed kan faerre sendere – med lavere effekt og mindre strømforbruk – betjene flere lyttere med flere programmer på samme frekvens over store områder. Høyere sendefrekvens gir riktignok litt kortere rekkevidde og andre krav til antenne. For en ulykke.

En egen privat radiostrøm?

I første etasje finnes DAB-teknologien som pusses opp fra tid til annen. Det skjedde da DAB+ erstattet DAB for noen år siden, antall radiokanaler økte og jammeren steg igjen. For et hell at Lund og hans venner da heller kan kjøpe en ny feit 5Gmobil og hygge seg med nettradio på sin biltur gjennom rynkene til gamle Mor Norge. For der vil jo 5G-basestasjonene med noen hundre meters rekkevidde ligge bak hver en busk.

Når jeg tenker på det, ønsker jeg meg ikke bare min egen private direktesendte radiostrøm når jeg er ute på tur. Jeg ønsker meg min egen private motorvei. Jeg er jo kunde, og kundemakt må trumfe samfunnsplanlegging og deling av fellesgoder – for eksempel uberørt natur, energi eller mangelvaren frekvensbånd på radio.

Arnfinn Christensen har tidligere vaert tekniker i NRK