Tyskernes indre vrede
Frykten for muslimer tynger. Tanken på uansvarlige politikere tynger mer. Derfor seirer Angela Merkel.
Det islamfiendtlige partiet Alternativ for Tyskland (AfD) vil søndag for første gang vinne plasser i Forbundsdagen i Berlin. Meningsmålingene tyder på at partiet får drøyt 10 prosents oppslutning.
En viss fremgang i det siste kan peke mot 12–13 prosent på søndag.
Hvis dagens storkoalisjon av konservative og sosialdemokrater fortsetter, blir AfD i tilfelle det største opposisjonspartiet. Det er ikke småtterier og vil av mange bli oppfattet som dramatisk.
Likevel er det rart AfD ikke blir større, for uroen i velgermassen er formidabel.
Mens kansler Angela Merkel sier at islam er en del av Tyskland, sier 70 prosent av folket det motsatte. 51 prosent mener islam legitimerer vold. En knapp tredjedel sier til og med at det økende antallet muslimer i Tyskland påvirker deres egen hverdag negativt. Tallene er hentet fra en fersk YouGov-måling for fjernsynsstasjonen SAT 1.
Uroen er merkbar også om man stiller mer generelle spørsmål. 42 prosent sier de ofte frykter fremtiden, ifølge en måling gjennomført av Konrad-AdenauerStiftung i år. Etter vanlige mål er tyskerne blant dem i verden med minst grunn til å frykte fremtiden: Landet er stabilt, arbeidsløsheten lav, og økonomien går godt.
Innvandring og integrering blir sett på som Tysklands klart største politiske problem. Høsten 2015, da flyktningbølgen var på sitt høyeste, mente nesten 90 prosent dette. Nå er tallet lavere, men problem nummer to på listen ligger langt etter.
Splittet og skuffet
Likevel ser det altså ut til at de aller fleste tyskerne søndag vil stemme på partier som er mer eller mindre innvandringsliberale. Årsaken er ikke bare at AfD har rotet seg inn i en rar lederstrid.
En av Tysklands mest kjente psykologer, Stephan Grünewald, har ledet et program for samtaler og gruppediskusjoner med 50 velgere. Undersøkelsen er liten og ikke representativ. Til gjengjeld går den mye dypere enn vanlige meningsmålinger.
Grünewalds forsøkspersoner er skuffet over at de fleste politikerne ikke snakker om flyktninger og integrering i valgkampen.
Psykologen sier til nyhetsmagasinet Der Spiegel (36/2017) at tyskerne slites mellom på den ene siden å ville ønske flyktninger velkommen og på den andre frykt for endringene tilstrømmingen kan føre med seg.
Etterlyser kompromiss
De etterlyser et troverdig kompromiss, men får det ikke fra Merkel eller andre på toppen. Dermed føler folk seg sviktet. Grünewald sier at han aldri før har sett
«et slikt sinne og raseri, så mye hat» blant forsøkspersoner.
Men hvorfor strømmer de da ikke til AfD?
Årsaken er at folk beliter seg, som en bergenser ville si. Grünewald kaller det «selvbremsing». De han og kollegene snakket med, mente Tyskland ikke kunne tillate seg å gli inn i en sterkere polarisering.
Landet er nemlig «omringet» av farlige ledere som Vladimir Putin, Donald Trump og Recep Tayyip Erdogan, presidentene i henholdsvis Russland, USA og Tyrkia. Slik fremstår Merkel likevel som den eneste man kan stole på i jobben som regjeringssjef.
Mange har nok et bilde av den jevne tysker som en som spiser grønnsaker, sliter seg gjennom tykke papiraviser med få bilder og driver med innbitt kildesortering. I tillegg til alt det andre som tynger, stemmer hun altså også på ansvarlige politikere hun egentlig ikke har tillit til, mens hun i sitt stille sinn helst ville ha stemt på AfD.
«Raseriet får utløp i den digitale skyggeverdenen, analogt legger tyskerne bånd på seg», sier Grünewald. Det er en spissformulering, for han vet selvsagt at mange tyskere demonstrerer temmelig analogt på gater og torg også.
Undersøkelsen tyder likevel på at den jevne velger tenker mer avansert enn hun og han ofte får anerkjennelse for.
Grünewald poengterer også at uroen blant folk begynte før flyktninger ble et stort tema. Den handler dypest sett om globalisering og følelse av utrygghet.
Tror på FDP
Tror psykologen at AfD kommer som en liten kule på slutten av valgkampen, noe jeg antyder faren for i starten av teksten her? Nei, Stephan Grünewald tror derimot at liberale FDP overrasker.
FDP har vedtatt en relativt streng innvandringsog integreringspolitikk, i strid med partiets tradisjon, og partileder Christian Lindner snakker mye om temaet i valgkampen.
Han går dog ikke for langt i retorikken og kan tenkes i regjeringskoalisjon med Angela Merkel.
FDP er et slags smart alternativ for tyskere som vil gjøre opprør på en ansvarlig måte.