Han har ikke vondt av å droppe A-landslaget
Dilemmaet. Martin Ødegaard storspiller i Nederland. Det gjør at man igjen diskuterer om han kan «redde» Norges A-landslag. Det bør ikke handle om prinsipper.
A-landslaget er et sluttprodukt. Der skal de spillerne som er best her og nå, spille. Når flere nå tar til orde for å hente opp Martin Ødegaard fra U21landslaget for å tenke på hans fremtid, er jeg derfor uenig. Et A-landslag handler om lagets fremtid mer enn enkeltspilleres – alltid.
Når begrunnelsen for å flytte opp unge spillere handler om at A-landslagets kamper for tiden ikke er spesielt viktige, er jeg enda mer uenig.
Det handler om gutten selv
Én ting er FIFA-ranking, fremtidig seeding og lettere motstand i kommende kvaliker. Det er ikke det sentrale. Merkevaren «norsk landslagsfotball» har aldri ropt høyere etter suksess. Se på reaksjonene etter kampen mot Tyskland kontra kampen mot Aserbajdsjan, og du finner fort ut at dette ikke er uviktig for veldig mange.
Et annet og langt hyggeligere argument for å vente med å flytte ham opp, handler om gutten selv, naermere bestemt hans hverdag. Da han spilte på nivå tre i Spania, trengte han hvert eneste minutt han kunne få med konkurransedyktig voksenfotball.
Det gjør han ikke nå. Nå spiller han på et helt riktig nivå, med dyktige medspillere, og av og til enda dyktigere motspillere – i kampene mot Ajax, Feyenoord og PSV. Han har ikke det minste vondt av å spille U21-landskamper, der han i perioder kan få vaere den helt sentrale, en som dominerer kamper.
Er han god nok?
Det får han – heldigvis – kun sjelden lov til i Heerenveen. Der må han også gjøre grovjobbene først, noe som uten fnugg av tvil gjør ham til en enda bedre og mer moden spiller. Diskusjonen om å flytte ham opp blant Lars Lagerbäcks utvalgte handler for meg derfor kun om én ting:
Er han god nok?
Det mener jeg at han er – i enkelte kamper. De beste eksemplene finner vi nettopp i våre to siste kamper. Mot Aserbajdsjan mener jeg han burde spilt en rolle, gjerne fra start. Der var det forventet at motstanderen ville ligge lavt, og ingen i norsk fotball er en bedre boksåpner enn tenåringen fra Drammen.
Mot Tyskland ville det vaert galskap å bruke ham. Skal vi først vaere der hvor ballen var for et sekund siden, trenger ikke en 18-åring å gjøre det. Derfor mener jeg at han bør tilhøre Atroppen i kamper der Norge forventes å styre, eller i alle fall ikke regner med å måtte forsvare seg mot overlegen motstander. Ellers har han det fint på U-21.
Få med Ajer!
Det dreier diskusjonen over på et enda viktigere tema: Er det noen av de unge som kan gjøre Norge bedre der vi blør mest – i egen 16-meter. Svaret på det er ja. Kristoffer Ajer kan det. Derfor er det litt forbaska at han nå er tilbake i Celtic, der han stort sett varmer benken. I fjorårssesongen storspilte han for Kilmarnock. Kommer han seg på et nytt utlån i en god nok liga, eller vinner en plass i Celtic, bør han få sjansen.
Den bør han eventuelt få fordi han er god nok, ikke fordi han er ung nok