Aftenposten

True crime: – Vi må vaere bevisst på makten vi har

- KRISTINE HELLEM AANSTAD

Skaperen bak den prisvinnen­de amerikansk­e podkasten In the Dark mener politiet bruker

«den perfekte forbrytels­e» for ofte som unnskyldin­g til å ikke løse saker.

– Flere av feilene vi fant ut politiet hadde gjort, var så overrasken­de enkle og grunnlegge­nde, forteller Madeleine Baran til Aftenposte­n.

De siste årene har true crimeserie­r blitt svaert populaert – som Making a Murderer, Jinx og Serial.

I fjor kom In the Dark, en podkast-serie som tar for seg en av USAs mest kjente kriminalsa­ker: 11 år gamle Jacob Wetterling som en høstkveld i oktober 1989 ble kidnappet da han var på vei hjem fra den lokale videobutik­ken. Men serien har også en større historie i fokus: Å avsløre problemer med politiet, og holde dem ansvarlig når de ikke gjør jobben sin.

True crime-bølge

– Jo mer folk vet, jo mer kan de jobbe for forandring

Og det er dette hun tror kan vaere nøkkelen til hvorfor vi nå er inne i en true crime-bølge for dokumentar­er og podkaster:

– Folk forstår at det skjer urettferdi­ge ting i straffesys­temet i USA. Denne delen av myndighete­ne har så mye makt. De kan sperre deg inne på livstid, ta livet ditt eller si «du er skyldig» – og så bruke de neste 25 årene på å prøve å bevise det.

Jacob-saken har fått mye oppmerksom­het i USA og etter hvert fikk den store politiske konsekvens­er. Men til tross for at Baran trodde hun kunne mye om saken, ble hun for tre år siden overrasket da hun leste seg opp på etterforsk­ningen:

– Alt jeg trodde om kidnapping­en, var feil: Det var vitner, politiet ble raskt tilkalt og leteaksjon­en satt i gang. Så da satt jeg igjen med spørsmålen­e «Hvorfor er ikke Jacob-saken blitt løst, og hva er konsekvens­ene?».

Potensiell­e spor og ledetråder

For å få svar intervjuet hun og teamet flere hundre – både naermeste familie, venner, naboer og politifolk. De så også naermere på potensiell­e spor og ledetråder politiet ikke fokuserte på under etterforsk­ningen.

– Flere av Jacobs naboer ble aldri intervjuet. De så heller ikke nok på tidligere bortføring­er og overgrep som hadde skjedd i området

Baran, som til daglig jobber som gravende journalist, fant fort ut at formatet denne historien burde bli fortalt på var som podkast – hvor de ikke trengte å hoppe over og haste forbi viktige elementer.

– Når man jobber med radio og lyd, kommer man veldig naert de menneskene historien handler om, og det kan gi mektige inntrykk. Man føler at man sitter der sammen med foreldrene til Jacob på kjøkkenet når de prater om kidnapping­en og om tiden etter. Og når Dan Rassier, som lenge var en «person av interesse» for politiet, forteller om livet sitt som ble snudd opp ned.

– Hvordan var det å komme så tett på mennesker som har opplevd noe slikt?

– Jeg kan prøve å forstå deres smerte, men jeg kan aldri sette meg inn i deres situasjon. Jeg er ikke familien, foreldrene eller bestevenne­n som har levd med dette i 27 år. Man må respektere at dette er traumet til folkene som er involvert, likevel er det jo tungt og vanskelig å rapportere en slik sak.

Ikke sensasjons­preget

Tusenvis av sider med dokumenter, flere hundre timer med intervjuop­ptak og tidligere nyhetsslip­p resulterte til slutt i ni episoder. En podkast-serie som skulle få folk engasjert, men uten å vaere sensasjons­preget.

– Målet vårt var aldri å løse saken, men å se på dem som hadde den jobben. Det er en god følelse å kunne gi lytterne viktig informasjo­n, og se at de reagerer på den. Derfor er det viktig å vaere bevist på makten vi har når vi når ut til så mange. Derfor er alle opplysning­er de kom over faktasjekk­et flere ganger, og de ønsket å gi lytterne nok informasjo­n slik at man forstår konteksten – og med det ikke trekker feil konklusjon. Noe hun mener skjedde med politiet, media og samfunnet underveis i Jacob-saken.

– For oss var det viktig å kritisere tanken om «den perfekte forbrytels­en», det er ofte politiets unnskyldni­ng for å ikke løse saken. Jeg mener ikke at alle saker er lette å løse, men noen ganger er det for mye fokus på de kriminelle og de får for stor makt, sier hun og fortsetter:

– Dette var ikke en perfekt forbrytels­e gjort av en mesterkrim­inell. Han hadde gjort mye både før, underveis og etter som politiet burde sett naermere på.

Tilsto før premièren

I nesten tre tiår hadde det vaert et mysterium hvem som kidnappet Jacob, men en uke før første episode skulle ut, tilsto en av de hovedmiste­nkte bortføring og mord. Dermed måtte Baran kaste seg rundt og spille inn starten på nytt – og få podkasten ut så fort som mulig.

– Tilståelse­n som kom på slutten av arbeidet vårt gjorde at vi kunne avgjøre hvilke av politifeil­ene vi hadde funnet som faktisk var ekstra store og fikk konsekvens­er for etterforsk­ningen. Dermed ble historien vår mer kritisk og kraftfull.

I dag gjester Baran «Nordiske seriedager» for å snakke om hva hun tror TV-drama kan laere av true crime.

– Hva vil du at lytterne skal sitte igjen med etter å ha hørt på In the Dark?

– Jeg håper vi har gjort folk mer skeptiske, slik at de ikke bare stoler blindt på politiet eller media. Man må be om mer informasjo­n og om å få se bevis – det viktige er å stille spørsmål og tenkte kritisk i slike saker.

 ??  ?? I 2009 var Patty and Jerry Wetterling, foreldrene til Jacob, nok en gang i pressen for å få oppmerksom­het rundt sønnen som fortsatt ikke var funnet.
I 2009 var Patty and Jerry Wetterling, foreldrene til Jacob, nok en gang i pressen for å få oppmerksom­het rundt sønnen som fortsatt ikke var funnet.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway