Navneskifte?

Det er naturligvis belastende å ha et fornavn som «Per». Blant annet kan man risikere å bli slått i hartkorn med en av norsk litteraturs mindre sympatiske skikkelser, den opportunistiske og skruppelløse skrytepaven Peer Gynt. Til gjengjeld er det et navn som ekspanderer, og det så det suser. Lørdag 2. september dukket en helt ny navnebror opp i Dagbladets nettutgave: Per tidspunkt. Kanskje skulle han ha hatt stor bokstav i etternavnet – på norsk er det vanligst. Men i alle fall sto det: «Per tidspunkt anbefaler vi ingen å kjøpe elbil i Oslo.» Formodentlig skyldes denne advarselen ryktene om at fordeler som ettergivelse av bompenger og adgang til den kjørebanen som er reservert for busser og drosjer, snart kan gå over i historien.

‘Per tidspunkt’, som foreløpig ikke er å finne i telefonkatalogen, er antagelig en naer slektning av «Per nå» og kan tydeligvis skilte med et lignende betydningsinnhold.

For å gå over til å snakke, eller skrive, alvor: Dette er en lite tiltalende form for språklig jåleri, og ikke blir det god norsk heller. Det er riktig at «på det nåvaerende tidspunkt» kan virke litt oppstyltet og stivt, men det går da bra med mer smidige formuleringer som «slik det nå ligger an» eller «slik det ser ut nå». Det er heller ikke så dumt med «i denne uavklarte (eller usikre) situasjonen» osv.

Så er det spørsmålet om vi skal skrive ‘per’ eller ‘pr’. I gamle dager, altså for ca. 40-50 år siden, het det ‘pr. definisjon’. Rettskrivningsreformatorene – som er fornuftigere enn ryktet vil ha det til, men det skulle da også bare mangle – har den innvendingen mot ‘pr.’ at et punktum inne i en setning bryter leserytmen og gjør forståelsen vanskeligere. Og det er av sammenhengen ikke så ofte at man forveksler ‘per’ med egennavnet ‘Per’. Men det skjer altså når ‘Per tidspunkt’ albuer seg frem til å bli innledningsordet.