En bred plattform for norsk polarforskning

Den ferske evalueringen av norsk polarforskning anbefaler økt samarbeid rundt en bred nasjonal plattform. Den antyder manglende tillit mellom polarforskningsinstitusjoner. Vi er enige i dette og synes det er trist at Erik Røsaeg (Aftenposten 15. september) argumenterer for et bredt nasjonalt kompetansesenter gjennom å snakke ned forskningen ved institusjoner nord for polarsirkelen. Det er et dårlig utgangspunkt for samarbeid.

Røsaeg har rett i at det er flere institusjoner i sør enn i nord, men de største polarforskningsinstitusjonene i nord publiserte 15 prosent flere artikler enn de største i sør. Samtidig bor 8 prosent av landets befolkning i nord.

Røsaeg gjør et retorisk poeng av at kvaliteten ikke øker med breddegraden. UiO og UiB har høyest siteringsrate av universitetene, men Røsaeg overser at Norsk Polarinstitutt har en enda høyere siteringsrate. Forskningen fra institusjonene som ligger i nord, siteres mer enn verdensgjennomsnittet. UiT er et breddeuniversitet med 16.000 studenter, med kompetanse på alt fra medisin, havbruk og teknologi til humaniora, samfunnsfag og jus. «University of the Arctic» har vist at UiT er på 7. plass i verden i antall polarforskningspublikasjoner når en bredere definisjon av Arktis brukes.

Arbeidet med å forme det nye Kompetansesenteret for hav og Arktis er i en tidlig fase. Vi er trygg på at senteret vil få en solid forankring i bredden av norske polarforskningsmiljø og bli et skritt mot økt samarbeid. Vi skal gjøre vårt for å styrke mulighetene for samarbeid og tillit.