Per Kleiva

I denne tid ved Per Kleivas bortgang er det skrevet mye viktig og pent om hans betydning og posisjon som kunstner. Vi vil gjerne rette lyset mot privatpersonen Per, og hva han har betydd for oss som venn. Store kunstnere blir ofte selvopptatte.

Det stemte så visst ikke med Per. Han var den beskjedne, hensynsfulle, empatiske mannen som alltid møtte oss med et lunt smil og et glimt i øyet. Søndagsmiddagene i Idas og hans vakre hjem på Nesodden har gitt oss uforglemmelige stunder.

Vi visste hva vi kom til, de mange gangene vi tok båten utover. Vandringen gjennom skogen frem til det trivelige brunbeisede huset, hvor Ida og Per tar oss imot, smilende, glade. Et glass sprudlende drikke i hånden, så ut på terrassen hvor alt er gjort i stand. Vi ser fortsatt Per for oss, der han sitter foran den enkle grillen og er en mester med sine saftige laksekoteletter, hans spesialitet. Og der etter, som vert ved bordet, i godvaer fortsatt ute på terrassen i den praktfulle hagen, eller ved det blankskurte, vakre spisebordet innendørs.

Det var ivrige, viktige, og morsomme samtaler og diskusjoner. Per var ikke den som snakket høyest og mest, men ofte klokest. Hans underfundige, poengfylte innlegg, med det typiske smilet, vil vi ta med oss som gode minner. Han var en helstøpt mann, Per. I de senere årene, da sykdom og smerter plaget ham, hørte vi aldri noen klager.

Tvert imot, han hadde overskudd til å møte oss med interesse for vårt ve og vel. Den siste tiden var han glad over å få forbedringer i hjemmet, for å gjøre det praktisk for ham. Forbedringer som han dessverre ikke skulle få så mange muligheter til å bruke. Våre tanker går til Ida og døtrene Dagny og Gyda. De har mistet en omsorgsfull og kjaerlig ektemake og far. Og vi, en trofast venn.