Therese Sollien: Hillary Clintons bok gir inntrykk av at det er alle andres feil at hun ikke vant
Uansett hvor flink man er, har man ikke noe krav på verdens mektigste embete. Hillary Clinton skjønner ikke det.
Hillary Clinton åpner boken What Happened med å si at hun er full av anger og ydmykhet over ting hun gjorde feil i valgkampen. Resten av boken gir et ganske annet inntrykk: Det er alle andres feil at hun ikke vant.
Hovedbudskapet er at Clinton var den beste kandidaten, og velgerne var dumme som valgte Trump.
Radikalfeministen Hillary
Hvem som har ansvaret for Clintons tap, er ikke godt å si, men det mangler ikke på mulige kandidater. Mest plass vier hun til kjønn. Hun skriver om mansplaining, om å måtte sminke seg når menn slipper, og om kommentarer rettet mot utseendet.
Uavhengig av kjønn, har Hillary Clinton vaert et av verdens aller mektigste mennesker. Er det strukturell urettferdighet i å måtte sminke seg?
Hun har vaert utenriksminister i et land som bruker mer penger på militaeret enn de åtte neste landene på listen tilsammen, og som politiker var hun ikke noen pusekatt. Hun stemte for invasjonene i Irak og Libya, hun ville ha flyforbudssone over Syria, hun var hardliner mot Russland, og hun ville bevaepne ukrainerne.
Bølle-Trump og slem presse
Det er godt dokumentert at Trump er en bølle med et ytterst tvilsomt kvinnesyn. Betyr det at Trump ville vaert hyggeligere mot henne dersom hun var en mann?
«Donald Trump elsker å ydmyke kvinner», skriver Clinton, men han ydmyket hver eneste mannlige motkandidat i primaervalgkampen også. Trump ga dem minst like stygge økenavn som «skurken Hillary»: Ted Cruz ble til «løgneren Ted», Jeb Bush var en dum «taper» med «lite energi». Marco Rubio var «lille Marco», og Trump gjorde narr av hvor mye han svettet. Bernie Sanders var for øvrig «gal», og Elizabeth Warren var «skrullete».
Listen er legio over folk Trump har bøllet med slik han gjorde med Clinton. Når hun velger å redusere det til kvinnehat i akkurat hennes tilfelle, minimerer hun bølletaktene hans med det samme. Si hva man vil om Trump, men han er like ekkel mot alle.
Ble Clinton urettferdig behandlet av pressen fordi hun var kvinne? Det er heller ikke sikkert. Tidligere presidentkandidat John Kerry ble fremstilt som en vinglete pyse på surfebrett, Mitt Romney ble gjort narr av for alt fra olabuksene han gikk i til å ha kjørt rundt med hunden på taket, og la oss ikke glemme hvor nådeløst George W. Bush ble ertet for å holde bøker opp ned, eller for å snuble i ord og uttrykk.
Obamas feil
En av de udiskutabelt største tabbene Clinton gjorde i valgkampen, var å annonsere at hun og makker Tim Kaine skulle «gjøre en haug av kullarbeidere og kullselskaper arbeidsledige» gjennom planen hun hadde for fornybar energi.
Å få en økonomisk utsatt industriarbeider til å stemme på henne etter et slikt utsagn, skulle vise seg å bli naermest umulig. Innser Clinton hvor hårreisende utsagnet lød? Nei, i all hovedsak var det Obamas feil at det ble et tema i det hele tatt.
Kullstaten West Virginia har tradisjonelt vaert demokratisk, men i 2000 snudde vinden, og staten ble republikansk. I 2012 tapte Obama to mot én mot Mitt Romney her, påpeker Hillary. Hun mener det er på grunn av en misoppfatning om sammenhengen mellom fornybar energipolitikk og kullindustri, o ga tO ba m a administrasjonen ikke gjorde nok for å korrigere misforståelsen.
Da Obama skulle legge frem planen om fornybar energi i 2015, ville Hillary at han skulle gjøre det i kullområdene, skriver hun. Men nei – Obama annonserte det på arrogant vis fra Det hvite hus. Med et slikt bakteppe ble det umulig for Clinton å nå frem med sitt budskap: «Det ble av mange folk i West Virginia tolket som nok et tegn på at demokratene ikke brydde seg om dem», skriver Clinton.
Tabbe i anførselstegn
Knapt noe dominerte nyhetsbildet under valgkampen så mye som Clintons eposter. Hun har rett i at det fikk urettmessig mye spalteplass. Betyr det at hun ser alvorlig på sin egen brøde? Nei. Politikere før henne hadde brukt privat e-post, påpeker hun, og konkluderer slik: «Det var en dum tabbe, men en enda dummere «skandale».»
At Clinton skylder på FBI, Bernie Sanders, Obama, Putin, pressen og kvinnehat for at hun tapte valget, illustrerer hennes mangel på ydmykhet. Den manglende ydmykheten er en minst like god forklaring på at hun tapte.
Når hun ikke klarte å vinne primaervalget mot den ukjente afroamerikanske senatoren Barack Obama i 2008, burde hun kanskje innsett at hun ikke hadde det som skulle til for å vinne et presidentvalg, uansett hvor flink hun har vaert.