Lei av å vente på Telenor
Fagforeningene i Telenor vil ha naeringsminister Monica Maelands hjelp til å sørge for at ansatte i Telenors selskap i Bangladesh får danne fagforening. De er lei av å vente på Telenor-sjef Sigve Brekke.
I flere år har de ansatte ved Telenors datterselskap Grameenphone i Bangladesh møtt veggen i kampen for å fagorganisere seg. Nå har de fire fagforeningene som organiserer de ansatte i Telenor i Norge, i et felles brev bedt om møte med Monica Maeland for å forsøke å rydde opp i saken. De fire er Negotia, Tekna, NITO og EL og IT Forbundet. Det er forbundslederne i de fire organisasjonene som har signert brevet.
Staten eier 54 prosent av aksjene i Telenor gjennom Naeringsdepartementet.
Telenor har bygget opp en stor aktivitet i Asia, i land der korrupsjon og brudd på menneskerettighetene er utbredt. I en e-post til Aftenposten viser ledelsen i Telenor til en langvarig rettsprosess i Bangladesh som grunn til at de ansatte ikke får danne fagforening.
Lederen i EL og IT Forbundet, Jan O. Andersen, sier til Aftenposten at de er opptatt av å få løst denne saken som har pågått i flere år. Nå ønsker de fire organisasjonene fortgang i saken.
– Er det spesielt viktig at de ansatte i land som Bangladesh får organisere seg?
– Vi mener at det er viktig uansett at folk kan organisere seg. Men det er saerlig viktig at norske selskaper i utlandet følger ILOkonvensjoner som slår fast retten til å danne fagforeninger og rett til forhandlinger. Det er viktig at norske bedrifter følger disse minimumskravene, sier Andersen.
Dette er ikke den eneste saken i Bangladesh som skaper uro rundt Telenors virksomhet i Bangladesh. I 2016 avslørte Telenors internrevisjon at selskapet hadde sponset politiets spesialstyrker som blant annet er kjent for sin brutalitet.
Det ble den gangen slått fast at dette var i strid med selskapets etiske retningslinjer og sponsingen opphørte. Dagens konsernsjef i Telenor, Sigve Brekke, var leder av Telenors Asia-virksomhet før han ble konsernsjef.
Departementet vurderer
Henvendelsen fra de fire forbundslederne ble sendt 5. september. På spørsmål fra Aftenposten om departementet har til hensikt å møte fagforeningene, skriver informasjonsavdelingen i en e-post at de «vurderer henvendelsen».
I brevet skriver lederne for de fire organisasjonene «Vi ber om et snarlig møte med naeringsministeren for å diskutere hvordan vi som fagforeninger for ansatte i Telenor sammen med naeringsministeren, som stor eier i Telenor, kan bidra til å løse situasjonen i Bangladesh. Vi ønsker å bidra til at Telenor kan utøve sin virksomhet i tråd med intensjonene i trepartssamarbeidet og utøve sitt samfunnsansvar som er nedfelt i eierskapsmeldingen.»
Det de henviser til, er følgende formulering i eierskapsmeldingen: «Samfunnsansvar omfatter en rekke ulike saksområder knyttet til hvordan selskapers virksomhet påvirker mennesker, samfunn og miljø, herunder menneskerettigheter, arbeidstagerrettigheter, klima og miljø, antikorrupsjon og åpenhet.»
De fire organisasjonene ønsker nå en fortgang i en sak som har pågått i flere år.
Saken stanset hos myndighetene
– Telenor ser positivt på initiativet fra ansatte i Grameenphone til fagforeningsdannelse, og vi er opptatt av å finne en løsning i Bangladesh som bygger på vår klare posisjon om å anerkjenne fagforeninger etablert i tråd med lokale lover og regler, skriver kommunikasjonsdirektør Severin Roald i en e-post.
Det å danne fagforeninger i Bangladesh er ikke så enkelt, de må registreres hos myndighetene.
Ifølge Roald er bakgrunnen for saken at en gruppe ansatte i Grameenphone for noen år siden sendte en søknad til myndighetene om dannelse av fagforening. Denne ble avvist.
– De gikk dermed til rettssak mot myndighetene, og vi venter fortsatt på en skriftlig kjennelse i denne saken. Vi ønsker at våre ansatte i Bangladesh skal få organisere seg, men det må vaere forankret i lokalt regelverk. Derfor er det viktig å få en avklaring om arbeidstageres rett til organisasjonsdannelse i privat tjenestesektor, skriver kommunikasjonsdirektøren.
Andersen i EL og IT Forbundet sier at Telenor har dyttet rettsprosessene foran seg, og at Telenor må kunne løse denne saken på eget initiativ.