Gjør ikke OLfeilen på nytt
I morgen starter VM i Sarasota, Florida, USA. De norske roerne i seks båter har ventet utålmodig.
VM går mye senere enn det som normalt. Sesongen har vaert lang, selv om det ikke er så veldig mange konkurranser internasjonalt: Kun EM og tre verdenscupløp.
– Vi har to medaljer som mål, men vi vet hvor lite som skal til før det ikke blir noe. Vi har imidlertid flere medaljesjanser, så alt kan skje, sier landslagstrener Johan Flodin.
Svensken har litt av en fangst å vise til etter at han ble sjef for fem år siden:
Seniorene har tatt 15 medaljer i EM, VM og OL. Roingen har holdt posisjonen som en av de mestvinnende sommergrenene, og det til tross for at roingen er en liten idrett i Norge.
Trønder i tetsjiktet
Skarstein er så desidert én av de utøverne Flodin har i tankene. Hennes merittliste er imponerende i VM-sammenheng:
Sølv i 2013, gull 2014, bronse 2015. Mye har endret seg siden hun fikk den gjeveste medaljen for tre år siden. Distansen har økt fra 1000 til 2000 meter.
– Jeg har jobbet mye med å endre kroppen til den nye distansen. Jeg er blitt mer utholdende enn eksplosiv. Jokeren her er taktikken. Nå må jeg disponere løpet på elleve minutter istedenfor 5,5.
Nettopp taktikken kunne vaert bedre under Paralympics i Rio, der det «bare» ble fjerdeplass.
– Én av de tingene som vi har evaluert i etterkant, som jeg gjorde feil, er at jeg gikk for alt eller ingenting. Jeg visste at jeg måte gå ut knallhardt for å komme først over mållinjen. Jeg kunne heller gått sikrere og hatt større sjanse på sølv eller bronse, sier trønderen.
Dundret på
Hun valgte å gå for en mer offensiv taktikk, selv om hun forsto konsekvensene, at hun kunne havne utenfor pallen.
I Rio skjedde det at en totalt ukjent utøver fra Kina, som ikke hadde konkurrert offisielt internasjonalt tidligere, tok sølvet.
– Jeg hadde en ganske klar plan. Hun gikk i monsterfart i forsøket, og skulle jeg vinne var jeg nødt til å gå raskere. Jeg valgte å hoppe i det fra start, og kjørte på i ledelse. Jeg gikk over evne og det holdt i 800 av 1000 meter.
Skarstein legger til at det føltes riktig der og da.
– For å vinne må du våge å satse. Samtidig ser jeg at selv om marginene er små, er forskjellen på å ta medalje og fjerdeplass i Paralympics veldig stor. Jeg hadde nok ikke tatt den risikoen i dag, men heller disponert litt annerledes og kjørt mitt eget løp. Derfor kjennes det ut som en slags revansj å få konkurrere her og prøve én gang til. Jeg gjør ikke den feilen igjen.