– Det har vaert fuktige kjellere i nesten alle gårder vi har besøkt
Så fort «Murbyen Oslo» etablerte en gratis konsulenttjeneste for oppussing av gamle murhus, vrimlet det av oppdrag.
Responsen har vaert stor etter at nettsiden murbyenoslo.no ble lansert ved månedsskiftet.
– Vi er glad vi nå kan dekke et åpenbart behov i byen med denne nye lavterskeltjenesten. Poenget er at det skal vaere enkelt å nå oss, sier Øyvind Aase Fluge, bygningsvernkonsulent i Fortidsmin- neforeningen Oslo og Akershus avdeling.
Responsen har vaert stor etter at nettsiden murbyenoslo.no ble lansert ved månedsskiftet. Mange gårdeiere ønsker tilstandsrapport og råd om hvordan de kan utbedre skader, pusse opp og vedlikeholde bygninger.
Fra Grünerløkka til Frogner
Aftenposten ble med på befaring til en godt vedlikeholdt boliggård på Grünerløkka, hvor styret var bekymret for konstant fukt i kjelleren. Så gikk ferden til en Frogner-gård med en tilsynelatende fint oppusset fasade. Der er imidlertid alt gjort så galt at den er til fare for omgivelsene.
Begge gårdene har et fuktproblem. Den ene står på tømmerflåter, den andre på skifer. Løsningen er uansett den samme: å slippe luften til. Ikke tette veggen med sement- eller plastbaserte produkter.
– Det har vaert fuktige kjellere i nesten alle gårder vi har vaert i. Vi ser dessverre også mange ulike eksempler på dårlig oppussing av fasader, sier ekspertene.
– Kjellere må få luft
Ulf Teigen, arkitekt i teamet av bygningsvernkonsulenter, gir klar beskjed til styret i et sameie med 17 leiligheter i Toftes gate. Gården ble pusset opp i 2014.
– Fundamentet skjer det ikke noe med, men det vil alltid komme fukt opp. Derfor må man ikke tette kjelleren til, hverken på inneller utsiden. Den må få luft!
Her må dere ta vekk nye sementog plastbaserte materialer, krafse og respekke fuger i teglen og legge på kalkbehandling, sier Teigen.
– Kjellerveggene kan dere kalke omtrent hvert femte år. Dere trenger bare en bøtte kalk og vernebriller. Hydraulisk kalk, helt ren kalk, eller én dere lesker, altså
blander, selv, sier Teigen.
– Hey’di skal ikke benyttes
– På Grünerløkka står bygningene på tømmerflåter i leire. Den leiren de gravde ut, ble ofte brukt til etasjeskiller. Å fjerne slik gammel stubbloftleire under oppussing av leiligheter og utbygging av loft, er helt feil! Det gir en rekke problemer som blir til plage senere, advarer Teigen.
Han kan det meste om byggeteknikker opp gjennom tidene.
– De som bygget på denne måten, visste hva de holdt på med. Men det gjør ikke de som anvender nye materialer og metoder når de pusser opp de gamle husene. Mange vil for eksempel bruke
Hey’di, og det er et godt produkt til sin bruk, men skal altså ikke benyttes her, sier Ulf Teigen.
– Bransje med mange bindinger
– Vår oppgave er å bevisstgjøre gårdeiere. Vi kan fortelle hvilke materialer og metoder man bør bruke, men ikke hvilke entreprenører, supplerer Hilde Viker Berntsen, konservator i teamet.
En Frogner-gård fra 1899 fikk i 2011 fikset fasaden på en måte som gjør at den forvitrer. Den går rett og slett i oppløsning.
Fasaden er tilsynelatende fin på avstand, men skrekkelig ved naermere ettersyn.
– Den er full av synlige og skjulte skader, og farlig. Her tok man ikke bort den gamle malingen først, og det er en forutsetning for all videre oppussing. Skadene skyldes videre at det var for kaldt under oppussingen, og i tillegg dårlig håndverk og gale materialer, sier Ulf Teigen.
Han ble kontaktet for å gi råd om hva som må gjøres med fasaden, som stilmessig er en blanding av jugend, nyklassisisme og nygotikk.
Vi ser blant annet at blikk på takutspring løsner fra festene. Biter kan ramle ned når som helst.
– En konsoll har falt ned. Deler av en veranda er pakket inn i netting for å hindre ytterligere nedfall fra håndløperen. Alle verandaer har rustspreng. Tykke og ujevne lag med maling kliner til ornamentikk, og de sprekker opp. Vannet renner rett ned i overflater som er blitt for slette. Det er ikke skarpe dryppneser, det gir lort fra fasaden over, sier Teigen.
– Bør tas i sommerhalvåret
Fasaden ble pusset opp i høst- og vinterhalvåret, riktignok under presenning og med varmeovner, men temperaturen har ikke alltid vaert høy nok.
– Det heter at det ikke skal vaere under fem plussgrader, men jeg vil helst si ti. Hvis det blir for kaldt, herder ikke kalken. Den smuldrer. Her er det derfor malt over mange ganger, og med altfor tett maling, sier bygningsvernkonsulenten.
Han fastslår at omtrent halvparten av pussen må tas ned.
Huskeregler for alle
Konservator Hilde Viker Berntsen har råd for dem som skal pusse opp gamle murfasader:
Beregn god tid til forarbeid, som valg av metode, materiale og håndverkere.
Bruk en uavhengig rådgiver med antikvarisk og teknisk kompetanse
til å vurdere behovet.
Forsøk å beholde de originale/ eldre materialene.
Fasadearbeider skal alltid gjøres i temperaturer over fem plussgrader.
Velg tradisjonelle og «umoderne» materialer: 99 prosent av murgårdene i Oslo er reist i tegl murt med kalkmørtler i konstruksjon, pusset med kalkpuss og kalkmalt. Treverket er i linoljemalinger.
Alle lag skal «puste».
Det er ikke mulig å etablere tette overflater der vannet holdes ute. Tette malinger er farlige.