Alt teller, men på ulike måter

«Forskning vs. formidling» er en kunstig motsetning. Vi kan ikke kreve at hver millimeter av det vi gjør skal telle i form av poeng.

Professor Svein Sjøberg skal ha honnør for å ha frontet forskningsformidling i mange år. Det er sjelden jeg er uenig i hans betraktninger, men innlegget om formidling som «ikke teller», blir for unyansert.

Jeg er en av disse «unge forskerne» Sjøberg skriver om. Aldri har jeg opplevd at jeg eller kollegene mine «kjemper om» publiseringspoeng. Vi velger relevante tidsskrifter å publisere i og internasjonale fagfellevurderte tidsskrifter når vi ønsker å bidra internasjonalt. Formidling hører til forskerrollen, på linje med veiledning og undervisning.

Enklere å telle

«Forskning vs. formidling» er en kunstig motsetning. Vi kan ikke kreve at hver millimeter av det vi gjør skal telle i form av poeng. Er man genuint interessert i forskning, vil man også vaere opptatt av formidling. Du vil nå ut til praksisfeltet og folk flest. Å skrive et innlegg for et praksistidsskrift basert på en vitenskapelig artikkel tar kort tid. Alt man gjør vil telle både i stillings- og lønnsopprykk, men følgelig er det enklere å telle kvaliteten på fagfellevurderte arbeider.

I Norge har vi et tonivå-system for tidsskrifter. Internasjonalt er «Impact Factor» den mest brukte måten å måle publikasjonskvalitet på. Jo flere siteringer fra artikler i et tidsskrift, jo høyere IF vil tidsskriftet ha. Det er rimelig, fordi forskere siterer artikler de mener har god kvalitet og belyser viktige problemstillinger innenfor et gitt forskningsfelt.

Alt kan ikke måles likt

Norge har også en saeregen erfaringsbasert karrièrestige som åpner opp for en enda bredere vei til lønns- og stillingsopprykk, nemlig lektor-førstelektor-dosent. I dette løpet teller formidling i større grad enn det tradisjonelle lektor-førsteamanuensis (ph.d.)-professor. Det er også tatt initiativ til at en merittordning for gode undervisere skal på plass.

At alle vet hvem Frank Aarebrot var, de offentlige attestene og alle hans registreringer av formidlingsresultater som Sjøberg viser til, bekrefter at det han gjorde teller som kvalitativt godt. Det er mange måter å måle kvalitet på, men vi kommer ikke utenom det faktum at ikke alt kan måles likt.