Sluttreplikk om akademisk frihet
Det er fint at rektor Stølen i sitt svar den 18. september på min artikkel den 11. september om truslene mot den akademiske friheten, slår fast at forskerne har ansvar for hva de publiserer; det har hverken de finansielle bidragsyterne eller instituttene.
Men mitt spørsmål handlet i første rekke ikke om dette, men om de nye truslene mot retten til å velge hva man skal forske på og hvordan. Om dette viktige spørsmål skriver rektor bare at eksterne finansielle bidragsytere «må ha en garanti for at kontrakten oppfylles». Så klart!
Problemet er bare at de som finansierer forskningen ikke lenger stoler på det kollegiale akademiske selvstyret, det som forener frihet og kontroll av forskningens kvantitet og kvalitet. I stedet omformuleres kontrakten i overensstemmelse med det nyliberale regimet «New Public Management» for innhenting av tjenester på markedet og i offentlig forvaltning. Da blir universitetets ledere sjefer med ansvar for at forskerne «leverer». Dette fører til nye kostbare og uproduktive kontrollsystemer, som så ytterligere fordyper gjensidig mistillit i en forsterkende spiral. Denne situasjonen innskrenker den lovfestede akademiske friheten, både hva gjelder store eksterne prosjekter og den faste vitenskapelige stabens egen forskning. Til sist reduseres forskningens kvalitet og betydning for demokratiet.
Hva skal vi gjøre med dette? I Sverige taler den tidligere statssekretaeren, professor Sverker Gustavsson, om en serie med systemfeil som må rettes opp. Oppgaven er ikke enkel. Men noe må gjøres. For det kan for eksempel ikke vaere rimelig at en ambassade i bytte mot finansiering av et prosjekt, får bestemme at ledelsen ikke må inkludere forskere. Eller at et universitetsinstitutt med henvisning til ansvar overfor eksterne finansieringskilder hindrer en seniorlaerer i å samarbeide med internasjonale eksperter, hvilket forskeren selv mener gjør at han kan utføre forskningen på best mulig måte. Rektor berører ikke behovet for en appellinstans og en tvistenemnd for å løse konflikter i tråd med hva som gjelder for andre demokratiske rettigheter. Jeg utfordrer ham til å gjennomgå prosedyrene. Flere kolleger er sikkert rede til en samtale for å bidra til en klarere styrking av den akademiske friheten.