Ikke kjeft. Snakk med hverandre!
Dagens modell for innkjøp og prissetting av kreftlegemidler fungerer ikke.
Medieoppslag rundt kreftpasienter og nye medisiner er blitt hverdagskost. I 2012 sto 20 år gamle Matias Wilberg frem da han ikke fikk immunterapibehandlingen ipilimumab mot sin føflekkreft. Etter Wilberg har vi gjennom mediene møtt et utall kreftpasienter som venter på kreftmedisiner som er godkjente, men som ikke blir tatt i bruk i Norge. Selv om helseminister Bent Høie har tatt viktige grep, så gjør han ikke nok. Dagens modell for innkjøp og prissetting av legemidler fungerer ikke.
Bekymret på vegne av kreftpasientene
Jeg har arbeidet som allmennlege i 18 år og ledet Radiumhospitalets Forskningsstiftelse, Radforsk, i 17 år. Radforsk er et investeringsselskap som etablerer og utvikler bedrifter som kommersialiserer kreftforskning. Vi har 11 selskaper i vår portefølje, noen av dem med produkter på markedet, noen i klinisk utvikling. Vi fungerer som en eviggrønn investor, og alt overskudd blir pløyd tilbake til kreftforskning. Vi står også bak Oslo Cancer Cluster, Oslo Cancer Cluster Inkubator og Oslo Cancer Cluster Innovasjonspark.
Vi som lever i dag, er så heldige at vi får oppleve et paradigmeskifte innen utvikling av ny kreftbehandling. Selv om for mange dør av kreft, så øyner vi en ny aera. Ny kreftbehandlinger kurerer flere kreftpasienter og gjør mange til kronikere. Paradigmeskiftet skyldes en dypere biologisk forståelse av hva kreft egentlig er. En kø av kreftlegemidler basert på immunterapi utvikles nå. Vi går bort fra å behandle kreft i organer, til å sikte rett på målet, uavhengig av hvor svulsten sitter.
Kontrakt for utvikling av medisiner
Å utvikle legemidler er dyrt, det er høy risiko og det tar lang tid. Derfor er det laget en samfunnskontrakt mellom offentlig og privat sektor for utvikling av legemidler. Det offentlige står for den medisinske grunnforskningen. Privat sektor, ved investorer, biotekselskaper og legemiddelindustri, står for finansieringen frem til markedet. Det private får kompensasjon av myndighetene i form av patentering eller markedseksklusivitet for legemiddelet i en tidsperiode. Etter dette kan konkurrenter få tilgang til oppskriften, og utvikle sine egne produkter billigere, såkalt generika.
Novartis lanserte Glivec for behandling av blodkreftsykdommen KLM i 2001. Glivec var en revolusjon. Over 90 % lever fem år etter diagnosen. Tidligere var sykdommen en dødsdom. I 2016 gikk patentet på Glivec ut i USA. En studie estimerer at kostnaden ved å bruke legemiddelet for én pasient vil gå fra 60.000 dollar pr. år til 6.000 dollar med bruk av generika. Prisen vil etter all sannsynlighet gå ned i samme størrelsesorden i Norge.
Industrien må jenke seg
Tidligere kunne det ta 10–20 år og koste opp mot en milliard dollar å utvikle en medisin. Nå går denne utviklingen raskere fordi medisinene testes på faerre pasienter. Det betyr at kostnadene går betraktelig ned. Derfor er det ikke lenger baerekraftig å kreve én million kroner for ett legemiddel. Legemiddelindustrien skal dog få godt betalt, slik at overskuddet brukes til å utvikle nye medisiner.
Kan ikke si både ja og nei
Det store paradokset i Norge nå, er at politikerne på den ene siden ser til helsenaeringen som ny naering. Myndigheten sier på den andre siden at de ikke ønsker å betale for produktene som naeringen utvikler. Min oppfordring nå er: Myndighetene, legemiddelindustrien og fagfolk må begrave stridsøksen og sammen utvikle en ny modell for innkjøp og prissetting av legemidler. Konsekvensen av å ikke ta dette på alvor, kan vaere at samfunnskontrakten mellom det private og det offentlige for utvikling av nye legemidler kollapser. De skadelidende blir helsenaeringen vi bygger opp i Norge og kreftpasienter, som vi vil fortsette å møte i mediene.