Når barn bortføres
[Lillian Vambheim er redaktør for A-magasinet]
Hva skjer med et barn som blir røsket ut av en kjent hverdag og bortført til et nytt hjemland? Det forsøker Sarah Cecilie Finkelstein Waters å finne svar på.
Frem til hun var fire år, bodde hun i Norge. Så ble hun bortført av sin egen pappa. Over natten måtte hun tilpasse seg en helt ny tilvaerelse. Minnene ble endret, og da hun som 13-åring oppdaget et barndomsbilde av seg selv på en melkekartong med tittelen «Savnet», visste hun fremdeles ikke hvem hun var.
Hennes historie er dessverre ikke unik. Hvert år bortføres flere titalls barn som følge av samlivsbrudd. Siden 2005 er 601 barn bortført fra Norge, men konfliktene går begge veier: I samme periode ble 282 barn tatt fra andre land og ført til Norge. Mange av barnas stemmer blir aldri hørt.
Å finne sin identitet ble et livslangt prosjekt for Sarah Cecilie Finkelstein Waters. I mange år har hun jobbet både med seg selv og med å hjelpe mennesker som har opplevd lignende historier.
Da A-magasinet første gang tok kontakt med henne for to år siden, takket hun nei til å bli intervjuet. Det var for mye fra fortiden som ikke var på plass.
Nå driver Finkelstein Waters en liten organisasjon for bortførte barn. De jobber aktivt for mer åpenhet rundt problemstillingen. Hun skriver også sin selvbiografi, og på den måten håper hun å kunne bidra til å gi barn i samme situasjon en stemme.
lillian@aftenposten.no