Slik smaker det

Det er krevende å forklare smak. Så jeg skal bruke musikk for å fortelle deg hvordan Bordeaux-viner smaker.

Det er krevende nok å forklare smak i seg selv. Så hvordan bruke ord for å beskrive hvordan en vin fra Bordeaux smaker? Egentlig er det enklere å bruke musikk. Husker du duetten «Mysteriet deg» med Bjørn Eidsvåg og svenske Lisa Nilsson? Sånn. Akkurat sånn smaker en rødvin fra Bordeaux. Nå skal du høre hvorfor.

La oss starte med elvene. Gjennom Bordeaux renner de to elvene Garonne og Dordogne sammen og blir til én stor: Gironde. Før den tømmer seg i Atlanterhavet, deler den to landstykker som er verdens kanskje viktigste innen vin.

Fra forrige uke husker du kanskje at vi bruker elven som peilesnor og snakker om østsiden og vestsiden av Gironde. På vestsiden består jorden hovedsakelig av grus. Grus er hva vi kaller et «varmt» jordsmonn. Steinene magasinerer varme, og det er perfekt for druen cabernet sauvignon. Hun bruker tid på å bli moden og trenger all den varmen hun kan få. Husk at Bordeaux er et fuktig område. Det regner nesten like mye der som det gjør i Bergen.

Vinmakerne her fikk ikke ordentlig dreis på vinene sine før de nederlandske handelsmennene jeg også nevnte i forrige uke, drenerte opp hele området fra midten av 1600tallet. Nederlenderne var av forståelige grunner eksperter på drenering. Vinstokker skal ha tilgang til vann og naering, men bare akkurat så det holder. Slik fikk cabernet sauvignon perfekte vekstvilkår, og har holdt selve standarden i flere hundre år for hvordan denne druen kan smake.

LEIRE PÅ VESTSIDEN. På østsiden av elven er det leire som dominerer. Leire er «kjølig» jord. Den magasinerer vann. Holder ikke like godt på varme. Dette er druen merlots kongerike. Merlot er også en blå drue, men der slutter likheten. Cabernet sauvignon er kalt druenes dronning av én grunn. Du gjenkjenner henne ved en tydelig smak av solbaer og litt urter. Hun har kraft og smak. Men viktigst av alt: Hun har det som på fagspråket kalles «tanninstruktur».

Tanniner er den tørrheten du kjenner etter en slurk rødvin. Tørrstoffene sitter i druekjernene, drueskallet og stilken. Noen av dere er engstelige for den tørrheten, fordi dere feilaktig tror den gir dere hodepine eller annet ubehag. Tannin er nødvendig hvis vinen din skal funke til mat. Vet du hvorfor rødvin fra Bordeaux regnes som det klassiske vinvalget til kjøtt av lam, som har mye smak og fett? Nettopp på grunn av tørrheten. Lam trenger pondus. Det får de her.

FÅR HJEP AV MERLOT-DRUEN. Cabernet sauvignon har også noen svakheter. Selv om hun har masse kraft i starten og i svelget, kan vinen kjennes litt hul halvveis ned i svelget ditt. «Hollow mid-palate», ville engelskmennene sagt. «Smultring-drue» ville en bergenser kalt det. Og det hullet må fylles med noe. Inn kommer merlot. Du kan si mye fint om tanninstruktur, men helt aerlig kan det også kjennes litt trått og heftig i munnhulen.

Merlot er myk. Mild. Smaker av mørke baer og snor seg rundt søylene av tannin og kler dem inn med eleganse. Skjønner du nå hvorfor jeg nevnte duetten «Mysteriet deg»? Bjørn Eidsvågs rufsete stemme er cabernet sauvignon. Den er baerebjelken i sangen. Så kommer Lisa Nilssons myke merlot-vokal. Løfter den. Mildner den. Gjør at akkurat denne sangen ble en superhit som spilles på radio år etter år etter år.

Det er lurt å satse på ulike druetyper. I Bordeaux-regionen bør du også kjenne til cabernet franc og petit verdot. De har ulike egenskaper og modner til ulik tid. Bordeaux har mye vaer. Én ting er regn, som i sin tur lett fører til råte, mugg og sopp. Frost kan kverke babydruer og halvere avlingen på en eneste natt. Hagl kan komme som en bibelsk storm og ruinere en årgang på minutter. Da er det dumt å legge alle eggene i en kurv.