Pissegult
Idenne spaltens Alfabet for sammensatte følelser har jeg i dag kommet til bokstaven P. Det er P for pissegult. Eller P for perspektivtaking, altså evnen til å sette seg inn andres sinn. Empati er et tilnaermet synonymt begrep. Det handler om evnen til å føle og tenke seg inn i den andre, og også å handle deretter.
Jeg ble ørevitne til en ferierapport. Den var begeistret. Småbarnsfamilien hadde leid et gresk hus med et lite svømmebasseng. Det er deilig å ha et basseng å kjøle seg i. Barna elsket det. Rapporten fortalte om det eldste barnet: «Mamma, jeg må tisse.» Oppstemthet, kanskje av litt retsina, eller simpelthen av feriefølelsen, gjorde at moren, med tilslutning av faren, svarte «piss i bassenget».
Så pisset hun i bassenget, gjennom badedrakten. De andre barna fikk beskjed om det samme. Så lettvint, det er da fri. Slik gikk dagene, og de pisset og lekte i vannet i timevis. Det hadde vaert en aldeles strålende ferie.
Jeg ser det for meg: Et lite, svakt pissegult basseng i forgrunnen og et stort, blågrønt Egeerhavet i bakgrunnen. Hva har det å gjøre med empatien? Det handler ikke om den faktiske konsentrasjonen av norsk urin i et søreuropeisk basseng, men om prinsippet. Da den norske familien dro, kom en annen småbarnsfamilie til utleievillaen. De gledet seg også til å bade i bassenget. Mitt poeng er norskingenes manglende omtanke for dem som kom etter dem.
Anekdoten om de ferierende fikk meg til å hente frem igjen en vitenskapelig rapport. Studien er fra 2011 og har fått mye oppmerksomhet. Samfunnsforskerne Konrath, O’Brien og Hsing ved University of Michigan har studert hvordan det står til med empatien blant amerikanske collegestudenter. Forskerne har samlet tilsammen 72 tidligere studier. Nesten 14.000 studenter er involvert i perioden fra 1979 til 2009. De er blitt målt på variablene empathic concern og perspective taking. Den første fanger mest opp det emosjonelle, innfølelsen i andre, mens den andre mer handler om å kunne tenke seg hvordan andre har det.
Resultatene lover ikke godt for den amerikanske innlevelsen og omtanken. Da forskerne regnet på sine resultater, fant de et fall i empathic concern på 48 prosent fra 1979 til 2009. Det tilsvarende tallet for perspective taking var et fall på 34 prosent. Og så diskuterer de hva dette kan handle om. En kjenning og gresk halvgud dukker opp, Narcissus. Der hvor omtanken går ned, er det tilsvarende stigning for det som kalles narsissisme; å kare til seg. Meg selv først. De nevner også, og slett ikke overraskende, økt konkurranse og økte forventninger om å prestere og gjøre suksess. Og de sosiale mediene blir på slutten av forskningsperioden en ny og viktig omgangsform. Der handler det ikke minst om å skulle fremstille seg selv på vellykket vis. Se på meg.
Det lyder troverdig, og derfor saerdeles urovekkende. Det er USA. Hvordan er det så med nordmennene? Jeg klarer ikke helt å riste av meg bildet av et pissegult basseng.
Det handler ikke om den faktiske konsentrasjonen av norsk urin i et søreuropeisk basseng, men om prinsippet.