De har levert knusktørre tekster i 50 år. Det gleder alle.

I disse dager feirer Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene 50 år. Blant kjente går det bare under forkortelsen TBU.

I dag får TBU både jubileumsbok og et kort seminar. I boken står det at rapportenes tall og tekst er «ført i en så tørr og uengasjerende prosa som overhodet mulig».

På seminaret vil LO-lederen, NHO-sjefen, ansvarlig Høyre-statsråd Anniken Hauglie, forskerne og flere andre stå frem på rekke og rad for å hylle utvalget.

Enige om tall

Siden 1967 har partene i arbeidslivet, departementenes teknokrater og en leder fra Statistisk sentralbyrå laget et omforent tallgrunnlag for inntektsoppgjørene.

Partene skal bli enige om tallene før oppgjørene starter. Viktig tid skal ikke bli brukt på å krangle om statistikk og lønnstall.

Norsk økonomisk historie etter krigen er historien om sosialøkonomenes innmarsj i styre og stell. En av de fremste var forskningsdirektør Odd Aukrust i Statistisk sentralbyrå. Han var TBUs første leder og ledet det fra 1967 til 1985.

Han ledet også et tremannsutvalg som var forløperen til TBU. Dette utvalget beskrev den norske lønnsdannelsen. Der ble økonomien delt i to: konkurranseutsatt del og skjermet del.

Den ene delen konkurrerer med utenlandske bedrifter hjemme og ute. Den andre delen er skjermet for slikt og kan i større grad sette sine egne priser uten fare for å bli konkurrert inn i glemselen.

Forståelsen fra Aukrusts utvalg har holdt seg levende gjennom alle TBUs 50 år. Den ble etter hvert en norm for norske lønnsoppgjør:

Representert ved industrien skal de konkurranseutsatte naeringene forhandle sine sentrale lønnstillegg først.

Deretter forhandler alle i privat og offentlig sektor som ikke konkurrer med utlendinger. Industriens lønnstillegg er da kjent og danner et utgangspunkt og kanskje en også grense for resten. Resultatet av normens livskraft er en forbløffende lik langsiktig lønnsutvikling for store grupper lønnstagere.

Normen for lønnsoppgjørene har dermed bidratt sterkt til at Norge ett av landene i verden med de aller minste inntektsforskjellene.

Den store konflikten

På en treffende måte forteller kurven på innsiden av jubileumsbokens stive permer en annen forbløffende historie: Fordelingen av kaken mellom arbeidere og kapitalister i industrien på fastlandet har vaert uendret i nesten 50 år.

Arbeidernes andel av kaken svinger rett nok mellom 75 prosent og 90 prosent i de enkelte årene mellom 1970 og 2016. Men det langsiktige bildet er klart preget av stabilitet.

Møtte oljeprisfallet

Så går den an å se på den naere forhistorien i norsk lønnsdannelse. Etter oljeprisfallet i 2014 fulgte dårligere tider i store deler av økonomien.

Norsk arbeidsliv reagerte nesten momentant. Det var behov for å styrke konkurranseevnen. Lønnsveksten i fjor ble følgelig den laveste etter krigen. Ingen sloss eller brente bildekk i gatene.

TBU er en viktig del av de prosessene som leder frem til enigheten mellom partene. Så kan man like eller mislike resultatet. Uansett: Fra 1985 til 2015 steg reallønnen for norske arbeidstagere med 73 prosent, står det i jubileumsboken.

Ingen vet hvordan de siste 50 årene ville vaert uten TBU. Kanskje det ville gått like bra eller like dårlig i økonomien.