Forbudet dreper

De norske rusforskerne Thomas Clausen, Jørg Mørland og Helge Waal påstår fortsatt at «ulike former for forbud» mot rusmidler har «sterk forskningsmessig støtte» for å begrense bruk og dermed skadeomfang. Heller ikke denne gangen evner de å vise til noe som støtter dette.

Den udokumenterbare logikken ser ut til å vaere at avkriminalisering vil øke tilgang og dermed bruk, noe som igjen øker skadeomfanget proporsjonalt. Men internasjonal erfaring viser at avkriminalisering ikke fører til en nevneverdig endring i bruk. De begrensede erfaringene vi har med regulert omsetning av cannabis fra land og amerikanske delstater, viser mindre endringer i bruksmønster og har til gjengjeld blitt assosiert med reduksjoner i tyveri og voldtekt og en nedgang i alkoholbruk.

Skadene knyttet til det svarte markedet er dessuten større enn de direkte skadene fra flere rusmidler. I Norge har 33 unge mennesker unødvendig dødd ved inntak av falske MDMA-tabletter med det mer skadelige stoffet PMMA. Økt kriminalitet, korrupsjon, stigmatisering og økt utenforskap er andre forutsigbare virkninger.

Vi må anta at dette er grunnen til at ikke rusforskerne tar på alvor implikasjonene av deres eget resonnement og foreslår å innføre forbud med relativt milde strafferammer for alkohol og tobakk – skadevirkningene ville blitt for store. Ingen har foreslått «frislipp av avhengighetsskapende medikamenter», slik stråmannen til rusforskerne ønsker seg. Ulike rusmidler må reguleres etter bruksmønster og skadeprofil. For eksempel er det all grunn til å tillate regulert omsetning av LSD, psilocybin, MDMA og cannabis. Disse er alle mindre skadelige enn alkohol og blir enda mindre skadelige om de reguleres. En gradvis overgang til regulert omsetning, i tråd med hva flere ekspertkommisjoner taler for, vil kunne fjerne de ressursene og skadene som eksisterer som følge av kriminalisering.