Ny psykisk helsevernlov øker byrden for pårørende
Vi må iverksette tiltak som vi vet minsker bruk av tvang og sikre at pårørende får nødvendig bistand.
pårørende til mennesker med alvorlig psykisk sykdom en stor omsorgsbyrde. De er årvåkne på symptomer, de følger opp behandling, de gjør sitt ytterste for at den syke skal få et verdig liv. Omsorgen koster. Pårørende betaler med egen helse, arbeidsinnsats og livskvalitet.
Vi mener likevel ikke at man skal gjøre om endringene i loven eller legge til rette for mer bruk av tvang. Et samlet brukermiljø støtter lovendringen. Vi vet at bruk av tvang oppleves som traumatisk og ydmykende; det er et elendig utgangspunkt for å behandle psykisk lidelse.
Det finnes også lite forskning som viser at tvangsbehandling har positiv effekt på lang sikt. På kort sikt, derimot, trenger vi å kunne ty til tvang i nødstilfeller, når det er snakk om fare for liv og helse.
Tiltak som reduserer tvang
I stedet bør vi iverksette tiltak som vi fra forskning vet at både reduserer tvang og øker livskvaliteten for mennesker med alvorlig psykisk sykdom. Bruk av aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT-team) er ett slikt tiltak.
I ACT-team behandles pasienten i eget hjemmemiljø, og tiltak for å sikre arbeid, bolig og en meningsfull fritid er like viktig som behandling av symptomer. En nasjonal evaluering har vist at ACT-team halverer bruk av tvang.
Ikke minst må vi sørge for at pårørende får de ressursene de trenger. Mindre bruk av tvang gir mer ansvar for pårørende. Da trengs fagfolk som pårørende kan ringe til for bistand og rådgivning. Det trengs flere brukerstyrte senger. Det trengs helsepersonell som kan trå støttende til for pårørende i krise. Og ressursene trengs nå.