Første politivarsel om Jensen og Cappelen kom for 17 år siden
Fra år 2000 gikk det alarmer om Eirik Jensen tjenestevei. Kolleger trodde han saboterte spaning for å beskytte egne kilder. Varlsene stoppet opp hos overordnede.
Dommen fra Oslo tingrett mot Jensen og Cappelen lister opp en rekke navngitte polititjenestemenn som visste om – og i flere tilfeller varslet om – et «usunt», «tvilsomt» eller «møkkete» forhold mellom politimannen og hasjsmugleren.
I dommen oppsummeres det blant annet slik:
«Bevisførselen har vist at Jensen har rett i at det i politiet både i Oslo og i Asker og Baerum i mange år har versert rykter om at han har operert på siden av lov og retningslinjer. Bevisførselen har videre vist at det innad i politiet i mange år har vaert kritiske røster mot Jensens ledelses- og arbeidsmetoder.»
Dette er politifolk som ifølge dommen påpekte et mulig kritikkverdig forhold mellom Cappelen og Jensen:
Polititjenestemennene Trond Haegstad, Ketil Thue og Rolf Daae Meyer fra Asker og Baerum politidistrikt hadde i alle fall fra år 2000 mistanke om et tvilsomt forhold mellom Cappelen og Jensen. De tok opp saken tjenestevei.
Sammen med kollegaen Per Christian Sørensen har de forklart at politiet i Asker og Baerum fra 1990-tallet og til pågripelsen av Jensen i desember 2013 kjente godt til Cappelen som en av de virkelig store innen hasjimport, men at de aldri greide å ta ham.
Spesielt reagerte Meyer på at Jensen – slik de oppfattet det – i august 2000 saboterte spaning på Cappelen. Sistnevnte plukket opp Jensen med bil. Da Jensen senere gikk ut av bilen, ringte Cappelen straks spaningslederens telefon. De var avslørt.
– Vi var forbannet, forteller Rolf Daae Meyer til Aftenposten i dag.
– Men det var ingen av oss som var i naerheten av å tro at Jensen spilte dobbeltspill, og at dette var grunnen til det han gjorde. Det var mer at vi trodde han saboterte spaningen for å beskytte sine kilder, sier han.
– Du varslet både egen ledelse og Oslo-politiet?
– Jeg gikk tjenestevei og var også i kontakt med en leder på spaningsseksjonen i Oslo. Slik jeg husker samtalen, ble ikke vedkommende overrasket over det jeg opplyste. Men igjen, vi trodde at Jensens metode var å verne om sine kilder.
– Hvordan reagerte du selv på dommen?
– Jeg er selvfølgelig sjokkert over omfanget. Jeg var ikke forberedt på dette, sier Meyer.
I dommen fremgår det også:
Politibetjent Bjørn Gunnar Pedersen var i 1998 i Uropatruljen og var frem til 2010 teamleder på avdelingen for Spesielle operasjoner (SO). Fra en «troverdig informant» hørte han i 2009 at Jensen solgte etterretningsopplysninger til kriminelle for 50.000 kroner. Pedersen fikk personlig beskjed av Jensen og hans overordnede Iver Stensrud om ikke å gå videre med et tips om leveranse på 400 kilo hasj til en privatperson, kjent som Jensens venn siden oppveksten, fremgår det av dommen.
Nåvaerende leder for Seksjon for organisert kriminalitet (Org. krim), Einar Aas, jobbet tidligere i Asker og Baerum. Han fortalte i retten at det i 2003 ble laget en «bekymringsmelding» om en mulig «møkkete tjenestemann», der Jensen ble nevnt.
Da Aas i 2009 begynte i Oslo-politiet, bestemte han seg ifølge dommen «for å få klarhet i dette med Jensen». Men: «Imidlertid gikk politilederne Iver Stensrud og Bård Henriksen god for Jensen, og saken døde ut,» heter det i dommen.
Aftenposten har ikke lykkes i å komme i kontakt med tidligere politiinspektør Stensrud for kommentar.
Stensrud var i årene 1998–2008 Jensens naermeste sjef i Org.krim. Han hadde kjent Jensen siden midten av 80-tallet da de begge jobbet i den såkalte Uropatruljen. Da Stensrud vitnet under rettssaken, forklarte han at ryktene om Jensen hadde vaert ukjente for ham – og at han ble «satt ut» da han hørte om arrestasjonen.
Bård Henriksen ønsker ikke å kommentere saken.
Tidligere leder av SO, Torstein Holand, har forklart at han var kjent med ryktene om et «tvilsomt forhold» mellom Cappelen og Jensen. Han har forklart at han var svaert skeptisk til at Jensen fortsatte sin kildekontakt etter at han sluttet i SO.
Personer utenfor politiets rekker har vaert langt mer konkrete om et usunt forhold, fremgår det av dommen.
En mann har i retten forklart at han på slutten av 1990-tallet drev en del med spritsmugling sammen med en mangeårig venn av Jensen. Rundt år 2000 begynte mannen med import av større partier hasj. Blant annet gjennom Jensens venn fikk han det bestemte inntrykk at Jensen «passet på Cappelen og at de jobbet tett sammen», har mannen forklart.
I 2007 fortalte mannen det han visste til advokat Reidar Andresen. De to gikk så til Spesialenheten i 2011. Advokat Paal Henrik Berle, som i 2011 var tilknyttet Spesialenheten i Bergen, fant opplysningene så troverdig, oppsiktsvekkende og foruroligende at han kontaktet Kripos for råd om videre behandling av saken.
I to møter ble det avtalt at Kripos skulle håndtere saken videre. I et debattinnlegg i Aftenposten i mai i år skrev Kripos-sjef Ketil Haukaas at de brukte en måned på undersøkelser. Han skrev at det var Spesialenheten som så tok avgjørelsen om å ikke gå ytterligere videre med saken.
På spørsmål fra Aftenposten i dag, svarer Spesialenheten at det var Kripos’ etterforskning som førte til at saken ble lagt bort. I en epost skriver Jan Egil Presthus, leder for Spesialenheten, dette:
«Vi har ikke tilgang til politiets etterretningssystemer. For å klarlegge om opplysningene burde eller kunne danne grunnlag for en etterforskning, valgte vi å be om bistand fra Kripos. [ ...] Spesialenheten mottok ca. en måned senere i et møte, tilbakemelding fra Kripos om at det ut fra de undersøkelser som var foretatt, ikke forelå opplysninger som ga støtte til innholdet i tipset. Enhetens vurdering var da at det ikke forelå et tilstrekkelig grunnlag for å forfølge tipset videre.»
Uklart hva som skal granskes
Samme dag som dommen falt, åpnet politimester Hans Sverre Sjøvold for en ekstern granskning av Oslo-politiet. Justisminister PerWilly Amundsen (Frp) varslet dagen etter han vil ta initiativ til en slik granskning.
– Dette handler ikke bare om rutiner og retningslinjer, men om kultur og ledelse innen politiet, sa Amundsen.
Sjøvold har ikke vaert tilgjengelig for kommentar om hvorvidt håndteringen av varslene om Jensen bør vaere et tema i granskningen.
Hans overordnede i Politidirektoratet (POD) ønsker ikke å uttale seg, men viser til pressemeldingen hvor de støtter en ekstern granskning – uten å si noe om hvorvidt varslene bør omfattes av den. POD viser videre til justisministerens pressemelding, som heller ikke sier noe om det.
– Jensen ble i praksis renvasket
Advokat John Christian Elden forsvarer Eirik Jensen. Slik kommenterer han opplysningene om politikunnskapene om Jensen, slik de fremgår i dommen:
«Det som er mest interessant, er at ikke en eneste av de i politiet som nå sier de visste eller mente at Cappelen drev aktivt med hasjimport, hevder at de har brakt slik informasjon til Jensen.
Dette samtidig som mange av dem visste at Cappelen var Jensens «superkilde» og brakte dem mye nyttig informasjon,» skriver Elden i en e-post.
Videre påpeker Elden: «Samtidig vet vi at ingen i politiet førte noe i spaningsregistrene som pekte mot Cappelen som storkriminell. Om dette da var et bevisst tilbakehold, og hvorfor, aner jeg ikke.
Men det styrker klart Jensens sak. Dessuten er disse påstandene i hovedsak knyttet til før perioden der Jensen er tiltalt, fra 2004-2014.»
Om de navngitte politifolkene i dommen og deres forklaringer, sier Elden:
«Jensen har lenge vaert uglesett hos enkelte kolleger og må finne seg i slike løse rykter. Poenget må jo vaere at de nå og dels tidligere er brakt til torgs, etterforsket og ikke har medført noen anklage eller tiltale. Det er jevngodt med en renvaskelse.»
Jensens har ikke formelt anket dommen i saken ennå, men Elden har varslet at hans klient med all sannsynlighet kommer til å anke.