«Den nye Berit Ås» er tre unge kvinner
Har du vaert forelsket noen gang?
Hva følte du da?
Kjente du sommerfugler blafre i magen, eller la skamfølelsen seg som et tungt pledd over brystet?
De fleste kjenner det første. Noen kjenner også det siste.
I går ga de tre kvinnene Nancy Herz, Sofia N. Srour og Amina Bile ut boken Skamløs. Disse tre er sin generasjons Berit Ås. De setter ord på negativ sosial kontroll, beskriver ulike situasjoner der dette kan finne sted, og gir med dette kvinner som kommer etter dem større frihet.
Berit Ås har vaert en sentral kvinnesakskvinne – mest kjent for å ha systematisert og gjort kjent teorien om de fem hersketeknikker: Usynliggjøring, latterliggjøring, tilbakeholdelse av informasjon, fordømmelse uansett hva du gjør og påføring av skyld og skam.
Når hersketeknikker blir beskrevet, betyr det at de ikke er innbilte.
Når de får et navn, blir de også mindre farlige. Når de i tillegg presenteres med en analyse, laerer kvinner og menn å gjenkjenne dem.
Hersketeknikkene får samtidig en motgift, noe som gjør at flere klarer å holde ut i vanskelige situasjoner.
Dette er noe av det samme Herz, Srour og Bile oppnår med sin bok. De gir et navn til den gnagende dårlige samvittigheten, denne følelsen av skam og ansvar, denne uroen for å påføre familien et dårlig omdømme: Negativ sosial kontroll.
Vår tids store kvinnekamp
Samtidig gir de også navn til veien ut av disse mentale fengslene mange vokser opp med: Å vaere «skamløs», altså ikke å baere andres skam, andres skyld, men heller å velge sin frihet og sitt ansvar.
Dette er virkelig en av vår tids store kvinnekamper: Jenter som må leve aerbare liv fra de er ganske små. Herz, Srour og Bile står ikke bare midt i denne kampen, de driver arbeidet videre.
De viser solidaritet med andre kvinner, uansett om de er dypt troende eller ateister, om de går med hijab eller miniskjørt, om de vil leve konservativt, hemningsløst eller midt imellom.
De nekter å bli tatt som gisler av noen for å fremme hat eller rasisme. De aksepterer ikke å bli avskrevet som «for norske». De demonstrerer at de ikke bare eier sin kropp, de eier også historien om sitt liv og sitt offentlige omdømme.
De er rause med kvinnene som har gått foran og banet vei – og sier selv at de er en del av en lengre, historisk kvinnekamp og har mange å takke for at de kan gjøre det de gjør. Men det er på tide å takke tilbake. For ingen har klart dette før dem: Å skape en så sterk og inkluderende bevegelse av kvinner med innvandrerbakgrunn. Å ha et så presist språk for hva aere og skam-kultur gjør med folk. Å gi nye generasjoner av unge kvinner et verktøy like viktig som Berit Ås’ bok om hersketeknikker har vaert til nå.
To av forfatterne er tidlig i 20-årene. Bile er 19 år. Dette er ikke relevant på andre måter enn at vi er enormt heldige som får leve i et Norge som disse kvinnene vil fortsette å forme, i mange år til.