Godstemning på borgerlig side

Venstre og KrF har knapt vaert vennligere innstilt til Regjeringens budsjettforslag på fire år.

Under budsjettdebatten i 2014 freste Terje Breivik (V) fra Stortingets talerstol og utmerket seg som Solberg-regjeringens skarpeste kritiker. I fjor sto hele budsjetthøsten i krisens tegn. Nå var Breivik mild som en sommervind. Slik det fremsto i Stortinget i går rundt lunsjtider, er det kun småtjafs som skal til for å finne frem til budsjettenighet.

KrFs ferske finanspolitiske talsmann, Kjell Ingolf Ropstad, lyste av god samarbeidsånd og skrøt av gode vekst- og sysselsettingstall. Hadde vi ikke visst bedre, kunne vi trodd partiet hadde en samarbeidsavtale med Regjeringen.

Varm mottagelse fra V og KrF

Det har ikke KrF, og det har heller ikke Venstre. Men budsjettdagen ble dagen der KrF valgte å vise frem hvorfor partiet gikk til valg på Erna Solberg (H) som statsminister.

Ja, kanskje blir det femte samarbeidsbudsjettet, det uten en samarbeidsavtale i bunn, det enkleste å bli enig om.

Ingen provokasjoner

Det skyldes ikke bare at Venstre og KrF åpenbart har bestemt seg for å vise frem samarbeidsånd. Det skyldes også at Regjeringen ikke gjør veldig mye for å provosere. Den utarbeidet jo budsjettet i vår, da samarbeidsavtalen fremdeles gjaldt.

Ferske regjeringer foreslår gjerne de mest upopulaere kuttene tidlig i regjeringsperioden, slik at de er ferdige med kjeften i god tid innen neste valg.

Det gjør ikke Regjeringen nå. Budsjettet er så nøytralt og gjenkjennelig i prioriteringene at det knapt er mulig å merke at det har vaert valg.

Har tatt hensyn allerede

Dessuten ligger det allerede lassevis med KrF- og venstrepolitikk i budsjettforslaget. Venstre kan glede seg over gjennomslag i gründerpolitikken og videreføring av gjennomslag i klimapolitikken.

Laerersatsingen i skolepolitikken har fremdeles tydelig Venstre-stempel. Veksten i oljepengebruken er beskjeden sammenlignet med de forrige budsjettene, noe som forklarer at Breivik og de andre holdt igjen kritikken mot omfang og pengebruk.

Forutsigbare nederlag i emning

Uenighetene som ligger der, er foreløpig av den forutsigbare sorten. Det betyr at Regjeringen nok aner hvor det baerer, og hvilke slag den ligger an til å tape.

Den såkalte Tesla-avgiften er den som har utløst mest kjeft til nå, og blir kanskje ikke noe av. Selv om flere partier, som Sp, Ap og også KrF har snakket om behovet for å differensiere avgiftsfesten for elbilkjøperne, varslet både KrF og Venstre at de vil gå imot dette forslaget. De har en avtale med regjeringspartiene om å skjerme elbilene for denne typen avgifter i noen år til for å fase inn flere biler. Men innfasingen går strålende, og det begynner å bli stadig vanskeligere å argumentere for dette unike avgiftsfritaket.

Det varme forsvaret for den utdaterte ordningen med skatteklasse 2 er noe av det som gjør KrF til KrF. Regjeringen er sannsynligvis innstilt på å ofre et fornuftig forslag om å kutte skatteklassen for å få KrF med på laget også denne gangen.

Bistandsprosenten, som KrF har blant sine topp tre saker, skal det sikkert også forhandles om. Her nytter det neppe å argumentere med at slike prosentmål blir helt absurde når BNP-anslagene øker, uten at det økonomiske handlingsrommet gjør det samme. Summene som går til bistand blir ikke mindre, men prosentandelen blir det. Skal andelen øke, må pengene tas fra andre områder.

Endringer i dagpengeberegningen for arbeidsledige får sterkt kritikk fra flere hold, og også noe KrF varsler at partiet vil ta opp i forhandlingene.

Kommer overraskelsene?

Budsjettforhandlingene har vaert beintøffe de siste årene, og i fjor var landet en hårsbredd fra regjeringskrise. Det ligger ikke an til den typen drama i år. Dette blir mer en klassisk prioriteringsdiskusjon. Likevel, et KrF-krav som laerernorm på klassenivå er et tiltak Regjeringen og Venstre kvier seg veldig for å gå med på, både fordi det tar mye ressurser fra andre skolesatsinger og fordi effekten er uklar. Men statsminister Erna Solberg (H) kan sannsynligvis gå til sengs vel vitende om at det neppe blir dette budsjettet som feller henne.