Strammere for Jensen, romsligere for folk flest

Handlingsrommet på statsbudsjettet blir mindre, mens norsk økonomi går mot bedre tider.

– Jeg er ganske fornøyd med å kunne legge frem et budsjett med så mange gode nyheter.

Finansminister Siv Jensen hadde et lyst budskap da hun la frem forslaget til statsbudsjettet 2018 i går. Alt skal gå bedre i norsk økonomi de neste to årene.

Verre er det med utsiktene for statsbudsjettet. Her snevrer det seg inn i takt med dempet vekst i Oljefondet og voksende, upåvirkelige utgiftsposter i folketrygden.

Statens finanser er bunnsolide og utgiftene høye. Men rommet for videre vekst mot 2021 blir mye mindre enn i årene bak oss. Det blir også mindre enn i forslaget for neste år.

Kontrasten mellom veksten i statens økonomi og økonomien til folk flest blir skarpere.

I statsbudsjettet har Jensen anslått det hun kaller det årlige «handlingsrommet» i statsbudsjettet til 2021. Det er et anslag på penger tilgjengelig for nye tiltak og satsinger.

Her ser hun på den underliggende veksten i skatteinntekter, veksten i statens utgifter og veksten i penger fra Oljefondet, gitt mange forutsetninger:

Underliggende inntekter, inklusive veksten i disponible oljepenger, vil øke med 18 milliarder kroner årlig 2019–2021.

De underliggende utgiftene i folketrygden og aldringseffektene inn i kommunebudsjettene og sykehusene vil presse opp utgiftene med 14 milliarder kroner årlig.

Det gir et «handlingsrom før effektivisering og omprioritering» på 4 milliarder kroner. For ett år siden anslo Jensen det samme handlingsrommet til 6,5 milliarder kroner årlig. Det har skrumpet kraftig på bare ett år.

I dette regnestykket står økt bruk av oljeinntekter for 3 milliarder kroner i ekstrainntekter hvert år 2019–2021. I de fire årene bak oss var den årlige økningen drøyt 20 milliarder i året.

Neste år blir det 6 milliarder ekstra oljekroner på statsbudsjettet og i de tre årene videre til 2021 blir det altså halvparten av dette igjen.

Så kommer politikken

Når Aftenposten viser henne regnstykkene, trer politikeren Jensen frem.

Hun drar et klart skille mellom det hun kaller «tekniske beregninger» gjort av Finansdepartementets embetsverk og en fremtid der Regjeringens økonomiske politikk virker på økonomien.

– Det handlingsrommet vi ender opp med handler om politikk. Tekniske fremskrivinger er én ting, hva vi krydrer med på toppen med politiske tiltak betyr faktisk noe, sier hun.

– Det betyr faktisk veldig mye, legger hun til.

Reformer, effektivisering og skattekutt skal gjøre økonomien og offentlig sektor mer effektiv. Dette skal bidra til å øke handlingsrommet med mer enn 4 milliarder kroner årlig, er budskapet fra Jensen.

Snill forutsetning

Samtidig legger de «tekniske bergningene» til grunn at standard og dekning i offentlige tjenester er uendret. Dette er helt i strid med en lang historisk trend. Hvis trenden fortsetter, blir utgiftsveksten mye større.

Jensen innrømmer at pengerikeligheten på statsbudsjettene blir mindre enn før.

– Vi går mot mer normale tilstander, mer likt det vi ser i andre land. Innfasingen av oljepenger blir lavere, så vi må prioritere hardere, sier hun.