Fort­satt på vei frem­over

Aftenposten - - Kultur -

Ar­ven fra Led Zep­pe­lin

Car­ry Fire, som er Plants el­lev­te solo­al­bum, leg­ger hver­ken skjul på hvor han kom­mer fra el­ler hvem som har va­ert hans sam­ar­beids­part­ne­re gjen­nom fem­ti år. Ar­ven etter Led Zep­pe­lin gir seg til kjen­ne der Plant lar folke­mu­sikk og blues na­ere det sam­men­sat­te ut­tryk­ket sitt.

Den lar seg også spo­re der gi­tar­ly­den er eks­plo­siv og ak­kor­de­ne åpne. «Bo­nes Of Saints» og «New World» er to av san­ge­ne der det­te kan hø­res. Noe an­net som også kan hø­res, er på­virk­nin­gen fra gi­ta­ris­te­ne og pro­du­sen­te­ne Budy Mil­ler og T Bone Bur­nett. De har beg­ge va­ert av­gjø­ren­de for Robert Plants vel­lyk­ke­de mø­ter med mo­der­ne ame­ri­ca­na.

Den ly­den som fyl­ler mu­sik­ken på Car­ry Fire, hen­ter in­spi­ra­sjon både fra Band Of Joy-pe­rio­den der Mil­ler var sen­tral og fra Rai­sing Sand-al­bu­met med Ali­son Krauss, der Bur­nett trakk i trå­de­ne. Åp­nings­spo­ret «The May Que­en» spei­ler det­te på vel­lyk­ket vis. Det er et lett­bent og fen­gen­de, blå­mer­ket styk­ke som løf­tes frem av akus­tis­ke gi­ta­rer. En grub­len­de Plant syn­ger om livs­syk­lu­ser og «the dim­ming of my light». Det er stil­fullt gjort, ty­pisk Robert, og det sma­ker mer enn det over­ras­ker. Tit­te­len re­fe­re­rer for øv­rig til en tekst­lin­je i «Stair­way to Hea­ven».

Gjør smak­ful­le valg

Det er fris­ten­de å på­stå at den ald­ren­de vo­ka­lis­tens stil ble på­vir­ket i sam­ar­bei­det han had­de med blue­grass- og coun­try­san­ger­ne Ali­son Krauss og Pat­ty Griffin. Den myke og av­dem­pe­de sang­sti­len Plant la seg på gjen­nom Rai­sing Sand-al­bu­met, var i al­le fall slå­en­de, og den­ne til­bake­len­te ut­trykk­s­må­ten kler det han nå er ute etter å for­mid­le.

Både «Dan­ce With Me» og «A Way With Words» kan un­der­byg­ge po­en­get mitt. Så er det selv­sagt Robert Plant selv som sty­rer det sto­re ut­trykks­re­gis­te­ret og med sin over­vel­den­de er­fa­ring gjør smak­ful­le valg.

Er gjen­nom­gå­en­de bed­re

På «A Way With Words» lig­ger det som må va­ere pia­no og stry­ke­re sen­tralt i mik­sen. Det er uvant i Plant-sam­men­heng, men ube­tin­get vel­lyk­ket. «Sea­son´s Song» har et touch av Tim Buck­ley ved seg.

Stem­men til Plant har den­ne lett hese mo­den­he­ten som har satt seg de se­ne­re åre­ne, men han vet også å tem­pe­re­re med den ind­re kraf­ten og in­ten­si­te­ten han fort­satt ei­er.

Jeg sy­nes kva­li­te­ten på lå­te­ne er gjen­nom­gå­en­de bed­re enn de har pleid å va­ere på solo­al­bu­me­ne. På «Blue­birds Over The Moun­tain» er det selv­es­te Chris­sie Hyn­de som bi­drar på vo­kal.

Det­te al­bu­mets vel­lyk­ket­het må el­lers knyt­tes til ban­det The Sensa­tio­nal Space Shif­ters. Det har ut­vik­let seg til et elas­tisk og føl­somt red­skap for Robert Plants pro­sjekt og ska­per en used­van­lig sterk hel­het av til­syne­la­ten­de in­kon­gru­en­te stil­seg­men­ter.

FOTO: REU­TERS/INTS KALNINS

Robert Plant er bed­re enn på len­ge på sitt el­lev­te solo­al­bum, iføl­ge vår an­mel­der.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.