Når ikke inn

Aftenposten - - Kultur - Sil­je Ner­gaard

Da­gens nors­ke mu­sikk­sce­ne har end­ret seg ra­di­kalt si­den Sil­je Ner­gaard kom som et friskt pust ved inn­gan­gen til 1990-tal­let. I dag er vi bort­skjemt med nors­ke ar­tis­ter som har skapt seg et navn in­ter­na­sjo­nalt.

Det er i det per­spek­ti­vet For you a thou­sand ti­mes med sitt mil­de vo­kal­grep ikke helt kla­rer å fes­te seg, til tross for et mer elek­trisk ut­trykk.

Nye grep

Hun gir oss små his­to­ri­er om sto­re ting, og der er hun god. I en­kel­te av san­ge­ne be­rø­rer hun en ner­ve som får deg til å lyt­te eks­tra nøye. Afri­ka er et sted som står hen­ne na­er, og når hun gir oss sine afri­kans­ke for­tel­lin­ger, får mu­sik­ken et løft.

Sa­er­lig «It’s gon­na rain» tref­fer spe­si­elt godt både ryt­misk, mu­si­kalsk og tekst­lig. En sang om tør­ke og regn, og om en mors håp og an­svar. Her for­me­lig fø­ler vi hva regn be­tyr for det­te kon­ti­nen­tet.

San­gen har en smit­ten­de op­ti­mis­me. Kraft­full bass fra Au­dun Er­li­en, Si­di­ki Ca­ma­ras per­ku­sjon og Nyo­ta Ndo­gos gjeste­vo­kal sam­men med Mat­hias Eicks trom­pet trek­ker deg inn i stem­nin­gen. Sil­je syn­ger med inn­le­vel­se på sitt av­mål­te vis. Der og da fø­ler jeg hun har truf­fet noe nytt og spen­nen­de i sin mu­sikk.

«Breathe» er en an­nen sang som rok­ker ved hvor­dan vi opp­fat­ter hen­ne som ar­tist. Uro­vek­ken­de, sart og kraft­full. En sang om hjelpe­løs­he­ten vi kan føle.

Strå­len­de band

Alt lig­ger til ret­te for at det­te kun­ne blitt hen­nes mest spen­nen­de al­bum, med et strå­len­de band i ryg­gen. Hun er på vei mot noe nytt, men så er det som om hun ikke helt kla­rer å full­fø­re det mu­si­kals­ke ham­skif­tet.

Det er ikke slik at jeg vil at hun skal va­ere en an­nen ar­tist. Hun er en jeg set­ter pris på og som også gir meg en god lyt­ter­opp­le­vel­se den­ne gang.

Det er bare det at hun gir oss noen fø­le­re som jeg vil ha mer av. Kan­skje det blir for snilt, det er som om hun ikke helt når inn der det vir­ke­lig tel­ler. Hun la­ger me­lo­diøst vak­re san­ger, og ban­det gir dem et varmt og dy­na­misk lyd­bil­de. Ele­gan­sen er der, det sam­me er det sob­re og til­ta­len­de. Al­li­ke­vel er det ikke nok.

Hen­nes sang kla­rer ikke helt å tref­fe lyd­bil­det mu­si­ker­ne inn­byr til. Det er som om hun sve­ver over mu­sik­ken og ikke i dens midte. Det er som å lyt­te på to plan.

For kjerne­pub­li­ku­met

Når det­te er sagt, vil al­bu­met tref­fe hen­nes kjerne­pub­li­kum. Når hun syn­ger vugge­san­gen «Hush litt­le bird», kan man re­la­te­re til kja­er­lig­he­ten den ut­strå­ler. Det­te er et al­bum om ster­ke mø­ter, øye­blikks­bil­der og om ting som er borten­for vår kon­troll.

Hun sang en gang «Tell me whe­re you’re go­ing», og nå på sitt seks­ten­de al­bum er hun fort­satt på vei, både gjen­kjen­ne­lig og med hjer­te for en god for­tel­ling. Jeg skul­le bare øns­ke hun kun­ne ut­ford­re sitt vo­ka­le spenn litt mer.

Svein An­der­sen Sil­je Ner­gaard.

For you a thou­sand ti­mes

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway

© PressReader. All rights reserved.