Ville jeg likt å sitte på et kontor?
Ville jeg ikke da likt bedre å jobbe i felten? Eller kanskje ikke? Jeg vet ikke. Har jeg valgt feil studier? Hvordan kan jeg vite hva jeg vil?
Rett fra videregående. Hvordan skal jeg ta dette valget? Jeg har så mange tanker i hodet om forskjellige ting. Jeg vet at den graden jeg går nå kan gi meg utallige muligheter der ute, til å jobbe internasjonalt. Men som hva? Klarer egentlig aldri å sette fingeren på dette. Hva blir jeg?
Alle er uenige
Leger Uten Grenser er en av organisasjonene jeg tenker på som et mulig sted å jobbe. Men ville jeg ikke da vaert sykepleieren? Ville jeg likt å sitte på et kontor og arbeide med budsjetter eller administrative oppgaver? Ville jeg ikke da likt bedre å jobbe i felten, ta vare på barn som kommer inn? Hjelpe mennesker som virkelig er i nød og som trenger det? Eller kanskje ikke? Jeg vet ikke, og mamma oppmuntrer meg til å fortsette, hun har troen på meg. «Det tar tid å komme inn i noe», «du må bare stå på», «sånn er livet», «du klarer det du vil klare», «du har jo alltid vaert flink, du klarer dette også». Handler dette om hvor flink jeg er?
Jeg elsker å bo sammen med bestevenninnen min. Det er noe av det beste jeg har vaert med på i livet mitt. Likevel føler jeg meg absolutt ikke bra innvendig. Hva handler det om? Er det på grunn av at jeg bare ikke er klar for å studere, eller at jeg har valgt feil studier? Ville jeg blitt lei av å jobbe et år? Hadde det gitt meg mye å reise og se verden, for så å studere noe helt annet eller det samme igjen? Jeg har snakket med mange, både venner og familie og rådgivere, om dette. Men alle er uenige, skal jeg høre på dem?
Jeg må vite hva jeg vil
Når jeg er alene, prøver jeg å spørre meg selv om hva jeg egentlig vil. Jeg kommer til bunns i det hver gang, men konklusjonen min varer bare i én dag eller to før jeg på nytt får et lite sammenbrudd, eller et stort et der jeg bryter totalt sammen, ringer alle og trenger hjelp til å stable meg på beina av hvem som helst som er i naerheten. Hva skal jeg gjøre? Det er jo bare å fullføre til jul, men samtidig er det så himla vanskelig.
Hvordan skal jeg overleve å føle på de følelsene jeg har nå helt frem til jul? Det er sett i det perspektivet ufattelig lenge til, men ut fra pensumlisten og eksamenslisten er det jul i morgen. Jeg trenger å laere meg å ta egne beslutninger og stå for dem. Vite med meg selv hva jeg vil og vaere sikker på at når jeg tar en avgjørelse som er så stor som denne, kommer jeg ikke til å flytte hjem også går det to dager før jeg føler meg like ille igjen. Hvordan kan jeg vite hva jeg vil?