Heldigitale Estland vil snu opp-ned på Europa
Hvordan klarte den lille eks-sovjetrepublikken å bli et av verdens mest digitaliserte samfunn?
Sander Simson (13) «danser» rundt på gutterommet med et par VRbriller. I naborommet sitter storebror Andreas Simson (15) og chatter med spillvenner, og i etasjen under sitter bestefar Jaan Arusoo (78) og ser på volleyball-videoer på Youtube.
Familien Simson bor tre generasjoner i samme hus og er nok litt mer enn gjennomsnittlig interessert i teknologi, men ikke mye mer enn de fleste i Estland, tror pappa Margus Simson.
– Vi har ikke signert noen papirer fysisk på flere år. Så godt som alt av offentlige dokumenter og kommunikasjon skjer digitalt, sier Simson.
Estlands innbyggere har kunnet stemme digitalt ved valg siden 2005 og har levert selvangivelsen digitalt siden 2000. Alt fra resepter, rettspapirer og protokollen til Estlands kabinett er gjort papirløst.
Innbyggerne kan sjekke egen helsejournal, se barnas fravaer og karakterer på skolen, parkere uten å tenke på betaling. Alt skjer digitalt ved hjelp av en digital ID som kan brukes på både datamaskiner og smarttelefoner.
SENSORER PÅ PARKERINGSPLASSENE. Margus og kona Tiina Simson anslår at de hver for seg bruker sin digitale signatur 200–300 ganger i året.
– Først brukte vi ID-kortet med chip til å signere digitalt. Nå kan vi gjøre det enda enklere med smarttelefonen via en mobilID, forteller Tiina Simson og viser frem parkeringsappen, som alle parkeringsplasser i Estland er tilknyttet.
– Bilnummeret vårt er registrert i appen, og når vi parkerer et sted, betaler vi automatisk til selskapet som har ansvaret for dette området. Sensorer sørger for at appen alltid vet hvilket selskap som skal ha betalt, og hvor lenge vi har stått parkert. Jeg kan ikke huske sist jeg selv aktivt måtte betale for parkering, sier hun.
Blant de andre tjenestene foreldrene bruker mest, er Estlands digitale skoleløsning, kalt eSchool.
– Her får vi automatisk beskjed om lekser og karakterer, og om barna kommer for sent til skolen. Vi synes det er en veldig lettvint måte å kunne følge opp barna våre på. Barna er kanskje ikke like begeistret selv for at vi får beskjed når de kommer for sent, sier faren og smiler til eldstemann, Andreas.
SYSTEMER SOM SNAKKER SAMMEN. Norske innbyggere begynner også å få en del digitale tjenester fra det offentlige, som e-resepter og «Min helsejournal». Norge ligger likevel langt etter Estland på dette området.
I Estland er 99 prosent av alle offentlige tjenester digitalisert, ifølge e-Estlands offisielle nettside. «Bare giftermål, skilsmisse og boligsalg er ikke digitalisert. Ennå.» står det på nettsiden.
I Norge er det dessuten et stort problem at ulike teknologiske systemer, for eksempel for sykehusene og fastlegene, ikke kan utveksle informasjon effektivt.
I Estland bygger derimot alle tjenestene på én og samme teknologiske infrastruktur, kalt X-road. Enten innbyggerne skal betale skatt, stemme ved et valg, be om stipend, bruke biblioteker eller sjekke sin egen helsejournal, er X-road den teknologiske plattformen.
Politiet kan sjekke og identifisere innbyggere via ID-en deres, og leger ved alle helseinstitusjoner kan logge seg inn i pasienters
helsejournal med deres tillatelse og få full oversikt over alle innleggelser, legebesøk og mottatte resepter.
Nye offentlige eller private tjenester kan kobles til X-road uten at det svekker sikkerheten. Teknologien bak X-road ligner på såkalt blockchain, et desentralisert nettverk med utallige kanaler som gjør det ekstremt vanskelig å hacke.
STARTET FRA SCRATCH. Innenfor de gamle bymurene i Tallinn, der gamle mursteinshus snor seg langs snirklete brosteinsgater, og turistene trasker i flokk, tyder lite på at denne hovedstaden er sentrum for Europas mest digitaliserte samfunn.
Så hvordan endte et lite, eks-sovjetisk land opp med å komme helt på topp i den teknologiske utviklingen?
Historien til eventyret e-Estonia starter på 1990-tallet etter at landet vant sin uavhengighet fra Sovjetunionen. Etter å ha blitt styrt av kommunistregimet i 50 år, måtte Estland bygges opp fra grunnen.
Estlands tidligere president, Toomas Hendrik Ilves, regnes som en av pionérene i digitaliseringen av Estland. Ilves bor nå i USA og er professor ved Standford University.
Via Skype, som forøvrig ble startet opp av estiske gründere, forteller Ilves til Aftenposten at Estland i 1990 var gradvis blitt mye fattigere i løpet av fem tiår under sovjetregimet.
– I 1938 var det ingen forskjell mellom Estland og Finlands bruttonasjonalprodukt, men da Estland ble selvstendig i 1991, var forskjellen på 13 ganger i bruttonasjonalprodukt pr. capita. Det vil altså si at en innbygger i Finland var i gjennomsnitt 13 ganger rikere enn en innbygger i Estland. Jeg forsto at det ville ta lang tid å ta igjen det tapte, sier Ilves.
Ilves var Estlands ambassadør i USA fra 1993 og Estlands utenriksminister fra 1996. Han forteller at han vridde hjernen sin for å finne ut hva Estland kunne gjøre for å bedre situasjonen.
– Da den første webbrowseren, Mosaic, kom i 1993, måtte man kjøpe og laste den ned, og det gjorde jeg. Da skjønte jeg at dette var et felt Estland burde satse på, fordi dette var det eneste området der vi var på samme nivå som andre vestlige land. USA, Finland, alle land måtte starte helt fra scratch, sier Ilves.
ET DIGITALT TIGERSPRANG. I 1996 startet