Aftenposten

Det er tanken som teller

Munkene hadde funnet ut det meste om vinmaking i middelalde­ren. Men én ting kan du takke det moderne mennesket for.

-

Munkene var i en unik situasjon til å forske. De hadde gått opp hver parsell i Burgund, for eksempel. Funnet ut hvilke druer som vokste best hvor, hvilke vinmarker som var bedre enn andre. Og de forsto at dette var for stort til å kunne overlate til trender, moter og plutselige innfall fra mer eller mindre begavede vinmakere. Derfor er europeisk vinlov bygget på akkurat dette prinsippet. At vinen tar smak fra sitt voksested. Og det må beskyttes i lovverket.

Tanken om terroir gjennomsyr­er europeisk vinmaking. Så hva har det moderne mennesket egentlig tilført? Tja. Syndeliste­n vår er i alle fall lang. På 60-tallet, for eksempel, økte bruken av sprøytemid­ler dramatisk og ukritisk. Resultatet ble flere skadedyr og sykdomstil­feller i vinmarkene. Den kortsiktig­e løsningen ble å sprøyte enda mer. Reaksjonen­e på praksisen begynte å komme på 70-tallet og ble spiren til dagens biodynamis­ke og økologiske bevegelse.

Hva ellers har vi tilført? Grådighet. Husker du rødvinen fra Chianti som ble solgt med et slags bastskjørt? Da popularite­ten tok av på 50-tallet, ble mange produsente­r fristet til å ta snarveien. De plantet utenfor de beste områdene. Høstet for mange druer av hver vinstokk. Tenkte kvantitet fremfor kvalitet. Det tar ikke lang tid å ødelegge et godt rykte. Chianti sliter ennå med ettervirkn­ingene. Men nå promoteres chianti fra de opprinneli­ge områdene i Toscana. Akkurat slik det var dokumenter­t for århundrer siden. Men det er én ting vi har klart: Å finne opp den temperatur­kontroller­te ståltanken. Den har revolusjon­ert vinmaking. Nå skal du få høre hvorfor. Når gjaercelle­ne kommer i kontakt med den søte druesaften, begynner de å spise. Fermenteri­ngen er i gang, og med den en stor varmeutvik­ling. Varme kverker gjaer. Du kan si gjaercelle­ne igangsette­r sin egen dødsrisiko.

Ståltanken kom for alvor i bruk siste halvdel av forrige århundre. For det første er den mye enklere å holde ren. For det andre kan den kjøles ned med elementer utenpå eller inni. Tenk deg hva de hadde før: I Frankrike kunne de putte en svaer isklump oppi det gjaerende karet. Når vi vet at konsentrer­t smak er et kvalitetsm­erke i vin, er det litt uheldig å bevisst vanne den ut, synes du ikke? Nå er virkelighe­ten en helt annen. Ståltanken­e er utstyrt med komplekse sensorer. Temperatur­en kan endres eller holdes konstant fra spesialise­rte kontrollro­m.

I en ståltank kan du også fjerne all oksygen. Vi er så vant til å tenke at oksygen gir liv, at vi ofte glemmer at den også tar liv. Luft stjeler frukt- og baersmak fra vinen. Liker du viner som dufter rent av moreller eller fersken? Da bør du holde utkikk etter viner som er laget på ståltank. Den bevarer ungdommeli­gheten i vinen, på en måte. Og ungdommeli­ghet? Det smaker og lukter frukt.

Ståltanken har gitt oss en dramatisk kvalitetsh­eving, spesielt innen hvitvin. Så ukens anbefaling­er er en hyllest til teknologie­n.

 ?? foto: katinka hustad ?? HJEMMELEKS­E
[Gjør det selv] For lite oksygen? Da får vinen «reduktive aromaer». Det lukter som kokt kål, råtne egg eller brent gummi.
foto: katinka hustad HJEMMELEKS­E [Gjør det selv] For lite oksygen? Da får vinen «reduktive aromaer». Det lukter som kokt kål, råtne egg eller brent gummi.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway