Når hele verden logger seg på, vil noen helst koble av
Historiestudent Stig Roar Olsen er blant mange som ikke føler seg helt hjemme i en høyteknologisk fremtid. Men digitale etternølere får det tøft fremover.
Når nesten alle andre kobler seg på, blir det vanskelig å vaere blant dem som aller helst lever livet sitt som før, i fred for skjermer og dingser. De er å finne i lokalavisenes leserbrevspalter, der de pent spør om de ikke kan få bussbilletter, rutetider og regninger på papir slik de alltid har pleid. Og når tømmes egentlig søppelet neste gang? Følg med på nett, den som har.
For de er jo på nett, de aller fleste. Men ikke alle. Mediebruksundersøkelsen til Statistisk sentralbyrå bekrefter at stadig flere av oss er digitale i smått og stort. Ni av ti er på nett en gjennomsnittsdag, like mange har tilgang på smarttelefon. Norge er blant verdens mest digitaliserte land – enkelte mener det mest digitale landet å leve i.
– Men noen føler man ikke mestrer alt det nye, at man ikke helt henger med i tiden. Da kan man se et digitalt utenforskap, både i arbeidslivet og blant godt voksne folk, sier psykologspesialist Jan-Martin Berge.
Han tror de som står igjen utenfor de digitale arenaene risikerer å miste tilhørighet og viser til Per Fugellis mye delte budskap om at mennesker hører til i flokk.
– Vi er sosiale vesener, og Facebook viser seg for eksempel å vaere en fin kanal for å føle at du er en av flokken. Hvis du ikke fikser det digitale, er det fare for at du blir stående litt på sidelinjen, tror Berge.
FLERE HJELPEMIDLER, MINDRE TID. Kniplingsduker og flortynn porselen, gulnede svart-hvitt-fotografier og vakre krystallglass. Da historiestudent Stig Roar Olsen viste NRK rundt i sin 19 kvadratmeter store studenthybel, der han fikk plass til både sveivegrammofon og pumpeorgel, ble innslaget en viral hit i sosiale medier.
To år senere har Olsen fått en større hybel å boltre seg på, med plass til mer av alt han er glad i. Men fortsatt dreier det seg om ting av god, gammel årgang. 25-åringen jobber på museum ved siden av masterstudiene, og han mener vi mister noe viktig om vi ikke tar med oss endel av historien vår videre.
– Jeg mener ikke at man skal vaere fastlåst i fortiden. Jeg har Iphone og Bank ID, jeg også. Men når det kommer til robotstøvsugere, eller selvkjørende biler, da velger jeg
Hvis vi overlater flere og flere oppgaver til maskinene, kommer vi til slutt bare til å sitte der.
Stig Roar Olsen
heller vekk noen ting. Skal man satse livet sitt på en maskin som kanskje svikter? Jeg synes livet er for kostbart til å gamble med, sier Olsen.
Historiestudenten synes det er helt greit å si at noen ting var bedre før. Han medgir at fremskrittet har gjort livet enklere på mange vis. Selv om han ikke har oppvaskmaskin, legger han muntert til at heller ikke han setter seg til med vaskebrett for å få klaerne rene.
– Men likevel har vi aldri hatt det så travelt som nå. Det er helt greit å forenkle livet, men en gang må det jo stoppe opp. Hvis vi overlater flere og flere oppgaver til maskinene, kommer vi til slutt bare til å sitte der. Jeg synes vi snart bør tenke oss om: Vil vi virkelig vil ha en slik verden? For når alt blir digitalt, er det noe annet som er i ferd med å forsvinne fra livet vårt, mener Stig Roar Olsen.
Han er ikke alene om å oppleve at ting går litt for fort frem.
Men mange som føler det slik er av en litt eldre årgang. Og der studenten fritt velger mellom nytt og gammelt i hverdagen, finnes også de som rett og slett ikke mestrer de teknologiske nyvinningene.
SYNES IKKE FACEBOOK ER SÅ SOSIALT. Saerlig eldre mennesker risikerer å falle utenfor de nye, digitale fellesskapene. Førsteamanuensis Marika Lüders ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo har forsket på eldres bruk av sosiale medier. Hun peker på at de årlige mediebruksundersøkelsene viser at det er faerre eldre som har smarttelefon, hjemme-PC og nettbrett. Faerre abonnerer på strømmetjenester og bruker sosiale medier.
– Noen er ikke del av den gjennomgripende digitale kulturen vi andre tar for gitt i dag, sier Lüders.
For mange eldre dreier det seg om at de ikke helt vet hva dette nye er. De regner seg ikke som del av den digitale verdenen i det hele tatt. Medieforskerne fant i en studie ut at den viktigste årsaken til at enkelte eldre ikke er på sosiale medier, er rett og slett at de ikke vil.
– Ikke-brukere oppfatter gjerne sosiale medier som trivielle og ikke-sosiale, og ser ikke at dette har noe å tilføre i deres liv, sier Lüders.
Da forskerne utstyrte 24 eldre med hver sin Ipad, samt opplaering i hvordan ta denne i bruk, bekreftet det at sosiale medier rett og slett ikke var noe for dem.
– Facebook er for noen en fremmed måte å vaere sosial på. Det ligner lite på det de er vant til å sette pris på sosialt, slik som telefonsamtaler, sier Lüders.
De som faktisk begynte å bruke sosiale medier, som Skype eller e-post, hadde gjerne et godt sosialt nettverk fra før.
– Ofte har de også det vi kaller «varme eksperter», yngre barn og barnebarn som hjelper dem når de står fast.
Forskeren synes ikke alle trenger å bruke Facebook, Instagram og Snapchat. Det må vaere greit å velge det vekk.
– Men i og med at samfunnet gjennomdigitaliseres i så stor grad, med private og offentlige selvbetjeningsløsninger, er det viktig å få med de eldre på digitaliseringen også, sier Lüders.
STARTER MED PÅ-KNAPPEN. Den som vil digitalisere seg selv, trenger ikke lete lenge etter opplaeringstilbud for eldre. Seniornett arrangerer kurs landet rundt for å digitalisere en godt voksen befolkning. På pensum står alt fra grunnleggende starthjelp til mer spesialiserte kurs i nettbrettbruk, billedbehandling, Skype eller Facebook. I dag står digital slektsforskning på agendaen.
– Og så åpner vi internett ved å trykke på den blå e-en, sier instruktør Hanne Libakken, åpner Internet Explorer på storskjerm og skryter raust av deltagernes små klikk i riktig retning.
Noen som kommer hit har aldri tatt i en datamaskin før, andre har jobbet med data i 30 år når de begynner å føle at de faller av lasset.
– Mange gjør ting på veldig tungvinte måter. De har godt av å friske opp litt, sier kursinstruktør Roar Kristiansen.
På grunnkursene starter han og kollegene med det helt grunnleggende: Her er på-knappen, slik virker tastaturet, dette er en mus. Snart lyser de fleste opp. For det tar ikke lang tid å mestre ganske mye – små søk i Google, surfing på nettaviser, leksikon eller smakebiter av gammelt gull på Youtube.
– Mange er forvirret. Det er så mye å klikke på. Vi prøver
Facebook er for noen en fremmed måte å vaere
sosial på.
Marika Lüders Førsteamanuensis ved
Universitetet i Oslo
å fortelle folk at de ikke trenger å tenke på alt de ser av ikoner og knapper. Det er 10.000 funksjoner bare i Word, men ingen bruker alle sammen. Man må ikke kunne alt. Det demper gjerne frykten, sier Kristiansen.
Dagens kursdeltagere har vaert på nett før. Blant dem er Elsa Ihler (79), som jobbet med data i en årrekke i Forsvaret. Likevel føler hun seg ikke så erfaren i møte med dagens digitale virkelighet.
– Jeg husker vi hadde en stor IBM-maskin som fylte et helt rom. Den pøste vi hullkort inn i. Så jeg har gått en lang vei, ler Ihler.
Hun bestiller allerede reiser og teaterbilletter på nett. – Vi må jo prøve å henge med. Men Facebook, der er jeg ikke, altså. Det virker som mye styr og alt for tidkrevende, sier Ihler i en pause.
Ellen Rafn på nabopulten er uenig: Facebook, jo! Hun er innom en tur hver dag for å følge med på dem hun kjenner.
– Og det har jeg stor glede av!
På kurset kommer hun godt i gang med den digitale slektsforskningen.
– Det gjelder å komme over den redselen for at «dette eksploderer» om jeg trykker på noe galt, smiler Ihler.
HASTER Å OMSTILLE SEG. Pensjonistene er ikke alene om å føle at det går fort i svingene. Da er det bare å spenne fast setebeltene for fortsettelsen. Wired-redaktør David Rowan, som kommer til konferansen A-tech i Operaen 16. oktober, beskriver i sine foredrag hvordan verden aldri igjen vil gå så sakte som den gjør nå.
Det vil få store konsekvenser for dem som er i arbeidslivet i dag. Enten du er psykolog, bonde, jurist eller saksbehandler i det offentlige, vil utviklingen snart puste deg i nakken. Kunstig intelligente datamaskiner er en av årsakene til at det haster for både bedrifter og arbeidstagere – på så godt som alle felt – å omstille seg.
– Du kan ikke slappe av. Den som ikke endrer businessmodellen nå, risikerer å falle av lasset, mener Rowan.
Det bekymrer Abelia, NHOs forening for kunnskapsog teknologibedrifter. De sto nylig bak en undersøkelse, sammen med Tekna, IKT-Norge og NITO, som viste at en av tre arbeidstagere opplever at de ikke har tilstrekkelig digitale ferdigheter i jobben sin. Blant dem over 55 år gjaldt det nesten halvparten av arbeidstagerne.
– Hvis vi skal arbeide til vi er 70 år, har vi en jobb å gjøre, fastslår direktør Christine Korme.
Hun mener etterutdanning må inn i utdanningssystemet på en helt annen måte enn i dag.
– Man kan ikke lenger leve på en mastergrad hele livet. Det betyr ikke at alle skal ta en ny mastergrad, men de fleste må fylle på med kurs og faglige oppdateringer. Da trenger man kortere undervisningsopplegg og digitale studieløsninger, sier Korme.
Hun tror ikke lederne er bedre enn sine ansatte. De vil
Vi må jo prøve å henge med
Elsa Ihler (79)
også trenge mye påfyll fremover. Christine Korme påpeker at nystartede, små bedrifter står for en betydelig andel av de nye jobbene som skapes i dag.
– Dagens ledere kommer til å få konkurranse fra bedrifter de aldri har hørt om, ledet av ledere de aldri har hørt om, med produkter de aldri har hørt om, spår Korme.
DIGITALT AVMÅLTE LEDERE. Da Dagens Naeringsliv nylig beskrev norske toppledere som «avlogget og uengasjerte» i sosiale medier, kom det frem at mange av dem slett ikke var på Facebook en gang. Litt som om vedkommende på 1990-tallet ikke skulle ha abonnert på aviser, ifølge rådgiver Elisabeth Skarsbø Moen i selskapet Zynk.
Men det kan vaere travelt nok å vaere toppleder i den analoge verdenen. Når A-magasinet spør noen av dem som er kjent for å ha større forbruk av sekretaertjenester enn av sosiale medier, har de ikke har tid til å svare på ett eneste spørsmål. Noen tør likevel stå frem som litt digitalt avmålt.
Matts Johansen, toppsjef i Aker BioMarine, beskriver seg selv som en teknologiskeptiker på det private planet – treg med å ta i bruk tjenester som Uber og Airbnb, men frelst når han først kommer over barrièren. Samtidig leder han et selskap som må vaere langt fremme teknologisk. Johansen tror nettopp den kombinasjonen er verdifull. Det gjør at han forstår sine ansatte og hva de trenger i omstillingsprosessene de står midt oppe i.
– Jeg er et vanemenneske, som de fleste av oss er, og ny teknologi gjør at man må endre vanene sine. Å ha et bevisst forhold til det, tror jeg er et greit utgangspunkt å ha når vi skal rulle ut ny teknologi, sier Johansen.
Han mener kravene til en leder har endret seg voldsomt bare de siste fem-seks årene.
– Følger man ikke med på teknologifronten i dag, kan man vaere «out of business» relativt raskt. Jeg tror det bare vil gå raskere og raskere. Det eneste som ikke endrer seg, er at det blir mye endring fremover også.
Selv er han ikke mer «bakpå» enn at smarttelefonen er hans definitivt viktigste arbeidsverktøy. Uten den blir han helt handicappet, både på jobb og privat. Men Facebook kom han seg aldri på.
– Vi er der med jobben, så jeg følger litt med. Og så bruker jeg LinkedIn og Twitter aktivt. Men privat kom jeg liksom aldri i gang med Facebook da det toget gikk.
FOR NOE FJOLLERI! At han ikke er på Facebook, bekymrer på ingen måte Erling Neby, gründer, styreleder og hovedaksjonaer i Neby Hifi Concept. Neby tjente et romslig antall millioner på agenturet på Tivoli-radioer i sin tid. Nå er firmaet hans travelt opptatt med å oppgradere radioparken i norske hus og hytter til nye DAB-radioer av type Geneva. Og sjefen selv? Han sjekker ikke e-post, en gang.
– Jeg får dem skrevet ut på papir. Da kan jeg velge og vrake, jeg gidder ikke svare på alt. Så kan jeg heller juge litt og si at jeg ikke har fått den mailen, sier Neby og ler godt.
Han har levd av å selge lyd og elektronikk siden han var 16 år. Han skjønner likevel ikke hvorfor folk skal fylle hvert minutt av livet sitt med dingser.
– Jeg skjønner meg for eksempel ikke på folk som sitter på restaurant med telefonen foran seg. Det er uoppdragent og stressende, det plinger hele tiden. Man trenger ikke vaere tilgjengelig alltid. Og voksne folk som sitter og sender bilder av maten de spiser til middag? Det er helt fjollete.
Selv klarte han seg lenge med mobilnummeret til kona i reserve. Men etter hvert merket han det jo, hvordan forretningspartnere fant det en smule underlig at han ikke hadde noe mobilnummer han kunne kontaktes på. Så til slutt fikk også Erling Neby seg mobil. En smart en, til og med, av type Apple. Men alt med måte. Han bruker den bare til å ringe med, og er slett ikke tilgjengelig alltid.
– Jeg får inn meldinger på telefonen også. Men jeg svarer ikke, og har aldri skrevet en tekstmelding.
PC fikk han seg også til slutt, men på jobb sverger han til papir. Datamaskinen bruker han bare til å følge med på børs, valutakurser og ikke minst kunstmarkedet. Neby er en av Norges største samlere, lidenskapelig opptatt av kunst. Han elsker å bla i bøker og kataloger.
– Og jeg føler jeg får fylt tiden min fint som det er.
kjersti.nipen@aftenposten.no
«Jeg får mailene skrevet ut på papir»
Erling Neby, hifi-importør og kunstsamler