KREVDE ROSENDE OMTALE
MEN SIV JENSEN SA NEI.
I går ettermiddag kom meldingen om atChristine Meyer trekker seg som sjef i Statistisk sentralbyrå. Hun har inngått sluttavtale med Finansdepartementet.
Partene hadde forhandlet siden torsdag. Da hadde Meyer fått vite at hun ikke hadde tillit hos finansminister Siv Jensen.
Forhandlingene startet med at advokat Dag Steinfeld på departementets oppfordring satte opp en rekke punkter som Meyer ville ha inn i avtalen.
Etter det Aftenposten kjenner til inkluderte dette ros til Meyer for jobben i SSB. Meyer og Steinfeld ville ha inn i avtalen at eventuelle uttalelser fra finansministeren skulle bygge at Meyer har:
involvert styret i omstillingene og at Finansdepartementet hele tiden har fått informasjon om det som har skjedde
involvert ansatte og fagforeninger i grundige prosesser knyttet til omstillingene i SSB
stilt opp for å ta den krevende jobben med å kutte i antall ansatte i SSB
utført det oppdraget hun har fått fra Finansdepartementet
sørget for at SSB har levert på samfunnsoppdraget og vaert opptatt av SSBs utvikling inn i en fremtid som vil kreve mye av statikkprodusenten
Varslet om motsvar
Videre ville Meyer ta til motmaele hvis finansministeren ga inntrykk av at hun ikke har hatt full informasjon om Meyers omstillinger.
Meyer ville også ha retten til å ta til motmaele hvis finansmisteren sa at Meyer hadde handlet i strid med oppdraget hun hadde fått av departementet.
I tillegg ville Meyer ha retten til å ta til motmaele hvis Siv Jensen uttalte seg om noen andre spesifisert forhold i Meyers utførelse av jobben som SSB-sjef.
Finansdepartementet sa nei til å gå med på dette. Det samsvarte ikke med departementets bilde av det som har skjedd i SSB og mellom SSB og departementet i 2017.
Forslo «høvelig» i stedet
I stedet foreslo Finansdepartementet en formulering om at begge parter skulle uttale seg «høvelig» etter at Meyer hadde sluttet.
Dette ble avvist av Meyer og hennes advokat.
Til Aftenposten lørdag sa Meyer:
– Jeg har et sterkt ønske om å kunne snakke åpent om det som har skjedd, og da må ikke noen kunne komme etterpå og si at jeg har snakket «uhøvelig».
Departementet svart i lørdagens avis at de forholdt seg til at Meyer hadde bedt om konfidensialitet i forhandlingene
Dette ville Meyer ha
Etter denne avsluttende runden om uttalerett og historieskriving handlet forhandlingen stort sett bare om økonomi.
I utgangspunktet krevde Meyer to års etterlønn uten avkorting mot andre inntekter. I tillegg ville hun beholde pendlertillegget på 200.000 kroner årlig. Det ville i så fall ha betydd en samlet pakke på nesten 3,3 millioner kroner.
Hun ville i tillegg ha dekket sine utgifter til advokat.
Slik endte det
Finansdepartementet gikk inn for en mye kortere periode med etterlønn.
Avtalen endte med at hun får ett års etterlønn. I det siste halvåret av dette året blir etterlønnen fra Finansdepartementet avkortet mot andre arbeidsinntekter over 10.000 kroner.
Dermed endte forhandlingene opp med en årslønn på 1,43 millioner kroner, men med avkorting i det siste halvåret. I tillegg beholder hun pendlertillegget på 100.000 kroner for et halvt år.
Aftenposten har vaert i kontakt med advokat Steinfeld. Han viser til Meyer. Hun har svart på en tekstmelding fra Aftenposten med at hun «dessverre» ikke hadde tid til å svare.
Hva sa så Jensen til slutt?
– Jeg er glad for at vi har kommet til enighet, sa hun i pressemeldingen søndag ettermiddag.