Slik fikk han et sugerør inn i Angolas oljeformue
I Angola styrer presidentens sønn oljefondet. Forvaltning av fondet gikk uten anbud rett til hans gode venn.
Lekkede dokumenter viser hvordan klikken rundt Angolas presidentfamilie beriker seg selv ved hjelp av landets oljepenger.
«Vi er glad for å kunne opptre på dine vegne», skrev Applebys ledende advokat på Mauritius i en e-post til Jean Claude Bastos de Morais i oktober 2013.
Selskapet hans, sveitsiske Quantum Global Investment Management, har nylig vunnet en milliardkontrakt for sin gode venn og forretningsforbindelse José Filomeno dos Santos – sønn av Angolas president og nyslått toppsjef i det statlige angolanske oljefondet.
Oppdraget med å forvalte rundt 3 milliarder dollar av Angolas oljefond på 5 milliarder dollar ble gitt Bastos sitt investeringsselskap uten anbud. Det fikk mange til å heve brynene – selv i et av verdens mest korrupte land.
Quantum Global avviser at forholdet mellom Bastos og presidentsønnen påvirket valget av selskapet. Fondet skriver i en uttalelse at Quantum Global ble valgt på grunn av selskapets «eksemplariske leveranser» på tidligere oppdrag for angolanske myndigheter.
Barna kontrollerer oljen
Far José Eduardo dos Santos gikk tidligere i år av som president i Angola etter å ha styrt landet med fast hånd siden 1979.
Landet har hatt eventyrlige inntekter fra en oljeproduksjon om- trent på nivå med Norges. Inntektene er imidlertid blitt ulikt fordelt i det som av Transparency International rangeres som et av verdens mest korrupte land. Mens presidentfamilien og en liten elite har tjent seg søkkrike, lever størsteparten av landets befolkning i dyp fattigdom.
Før han gikk av, sørget president dos Santos for at familien beholder kontroll over oljeinntektene.
Eldstedatteren, 43 år gamle Isabel dos Santos, ble i fjor øverste sjef i det statlige oljeselskapet Sonangol. Hun har ved hjelp av en rekke avtaler med Angolas statlige selskaper blitt Afrikas rikeste kvinne.
Da halvbroren José Filomeno dos Santos tre år tidligere ble innsatt som styreleder i oljefondet FSDEA, vakte det reaksjoner både i Angola og internasjonalt.
Han avviste selv i et intervju med Financial Times alle klager om nepotisme. Siden er fondet kritisert for å investere i selskaper og fond som er eid eller styrt av hans gode venn Bastos, eller dos Santos selv.
Skulle finansiere dypvannskai
Velkomst-e-posten fra Appleby til Bastos er ett av over naer syv millioner lekkede dokumenter som er delt med Aftenposten via den tyske avisen Süddeutsche Zeitung og International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ).
Dokumentene fra Mauritius viser hvordan Bastos investerte 20 millioner dollar av fondets penger i Capoinvest, et selskap som skulle finansiere en planlagt dypvannskai i Cabinda-provinsen.
Kjøpet nevnes flere ganger i fondets årsrapport for 2014. Det som ikke nevnes, er at Bastos også eier deler av selskapet gjennom tre selskaper registrert på De britiske Jomfruøyer og Seychellene. Bastos eier også selskapet som fikk i oppdrag å bygge dypvannskaien, ifølge den angolanske gravejournalisten og aktivisten Rafael Marques de Morais.
Gjennom selskapene på Mauritius har Quantum og Bastos sikret seg gunstige skattevilkår for de store summene de drar inn i gebyrer for forvaltning av fondet. I 2015 mottok ett av Bastos selskaper 63,2 millioner dollar i forvaltningsgebyrer. 21,9 millioner av dette ble betalt videre til et Quantum-selskap i Sveits.
– Disse gebyrene ser ekstremt høye ut, sier Andrew Bauer, økonom og ekspert på statlige fond ved Natural Resource Governance Institute. Han har gjennomgått betalingene.
Dokumentene viser også at Bastos har tatt ut store utbytter fra selskapet på Mauritius via et annet selskap han eier på De britiske Jomfruøyer.
Lønnsom investering
Bastos sier til ICIJ at Quantum Glo- bal mottar forvaltningsgebyrer «etter standard industripraksis», og at betalingene er blitt rapportert åpent.
«Som enhver annen aksjonaer tar jeg ut utbytte fra mine selskaper,» sier han. Han sier selskapet på Mauritius er skatteeffektivt.
Etter å ha tapt penger siden starten kunne Angolas oljefond i fjor melde om en positiv avkastning på 44 millioner dollar. Det var saerlig kaiprosjektet i Cabinda som ga gevinst, heter det i årsrapporten. Fondet er fortsatt litt mindre enn de opprinnelige overførslene, på 5 milliarder dollar.