Slik kunne Oslos kjente bygg sett ut
Hadde arkitekt Hans Ditlev Franciscus von Linstow fått viljen sin, ville Regjeringskvartalet, Stortinget og Høyesterett fått en helt annen utforming.
Tidligst i 2022 vil et nytt regjeringskvartal i Oslo stå ferdig, etter år med diskusjoner om plassering, størrelse, form og innhold.
Men krangelen om et nytt regjeringskvartal er langt fra av nyere dato.
Også i 1841, for 176 år siden, pågikk det en heftig debatt om hovedsetet til den norske regjering.
– Det var litt av den samme diskusjonen den gang, som nå, sier Hege Brit Randsborg, arkivar i Riksarkivet.
Ti meter under bakken på Sognsvann ligger tegningene som beviser at Oslo sentrum kunne ha sett helt annerledes ut enn det gjør i dag. Frem til 1970 lå tegningene gjemt på et loft i Y-blokken i dagens regjeringskvartal.
– Det er jo flotte bygg, alle sammen, sier Randsborg.
Slottet var førsteprioritert
Etter løsrivelsen fra Danmark i 1814 ble det raskt behov for en rekke nye statsinstitusjoner. Flere departementer kom til. Den nyetablerte folkevalgte lovgivende forsamlingen og høyesterett trengte lokaler.
– Førsteprioritet var imidlertid å skaffe kongen et slott å bo i når han besøkte landet, forteller Randsborg.
Pengemangel satte derfor en stopp for ytterligere nybygg.
Først i 1839 tillot derfor økonomien å tenke nybygg for de øvrige institusjonene. Nasjonalforsamlingen satte da ned en kommisjon som skulle utrede tomtevalg og nybygging av et storting, en regjeringsbygning som skulle huse de nye departementene, samt Høyesterett. Til da hadde institusjonene holdt til i leide lokaler rundt om i hovedstaden. Blant annet lå den såkalte departementsgården på hjørnet mellom Dronningensgate og Prinsens gate. Dette ble revet i 1916 for å gi plass til hovedpostkontoret, sier Randsborg.
Komiteen ble ledet av Hans Ditlev Franciscus von Linstow, mannen som i 1823 fikk i oppgave å tegne Det Kongelige Slott.
– Linstow var den eneste med arkitektutdannelse i kommisjonen, sier Randsborg. Hun har brukt mye tid på å sette seg inn i historien rundt disse byggeprosjektene.
Halvannet år senere leverte den fem mann store kommisjonen en 90 sider lang innstilling, hvor i alt åtte forskjellige tomter ble vurdert som mulig plassering av de tre byggene.
Måtte ligge fritt
– Poenget var at dette skulle vaere monumentale bygninger. De kunne derfor ikke ligge for inneklemt mellom alt annet. Folk måtte kunne se dem. De skulle helst også ligge høyt og fritt. Dessuten måtte de ha minst én fasade ut mot gaten, slik at de syntes, sier Randsborg.
Blant tomtene som ble vurdert var et område mellom Storgata og Møllergata. Like i naerheten lå blant annet Kristiania Tukthus og noen brennevinsbrennerier.
– Men dette ble forkastet. Det lå en del garverier i området og den vonde lukten fra disse gjorde det uaktuelt å legge noen statlige institusjoner dit, forteller Randsborg.
Et annet område var den såkalte Artilleritomta nede ved Akershus festning. I innstillingen står å lese at også denne ble forkastet på grunn av « ... Faestningens Naerhed og de der jevnligen forefaldende Skydeøvelser og Salutter».
Også det «avbrente offentlige teaters tomt», der Cafe Engebret ligger i dag, ble vurdert.
Kommisjonen konkluderte til slutt med at det mest egnede tomteområde var Ruseløkka, der Nationaltheatret ligger i dag.
God trim
Men motargumentene var mange. Flere av komiteens medlemmer mente tomten var for avsides. Andre mente nettopp beliggenheten ville gjøre det til en psykisk nødvendighet for de fleste som jobbet i departementet å foreta en daglig mosjonstur. Det samme gjaldt Stortingets medlemmer. Fra tomten var det vel 500 meter ned til Stortorget.
Linstow foreslo overfor kommisjonen at det skulle utlyses en internasjonal arkitektkonkurranse, men dette gikk ikke de andre med på.
– De mente det var altfor få arkitekter i Norge. Dessuten mente de at arkitektene i Europa som kunne vaere interessert, ikke kjente til de norske forholdene. Og det var en forutsetning, sier Randsborg.
Samtidig var de fremste europeiske arkitektene opptatt med gjenreisningen av Europa.
Dermed satte Linstow seg ned på egen hånd og utarbeidet forslag til hvordan han mente et nytt storting, et regjeringsbygg og Høyesterett burde se ut.