Fra margarin til fet kultur på Tøyen
En verneverdig gård med rufsete fasade rustes opp for 55 millioner kroner i privat regi og blir nytt kulturhus på Tøyen.
– Vi har etablert stiftelsen Kulturstedet og vil samarbeide med bydelen og andre lokale kulturforetak om å skape et aktivt kulturmiljø i dette multikulturelle området. Vi ønsker å bidra til integrering av nykommere og gi noe til naermiljøet, sier styreleder Ann Kristin Norum.
Gården i Borggata 7–9 er fra 1874. Den ble bygget for margarinfabrikken Pellerin, huser Norges dansehøyskole og eies nå av Asp Eiendom A/S. Den fikk status som vernet etter PBL av Byantikvaren i 2010.
– Alt som er bygget i Borggata før 1913, har vernestatus. Margarinfabrikken dekket i sin tid hele kvartalet, men resten ble revet til fordel for boligbygg. Det er for øvrig synlige setningsskader på gården etter bygging av boliggårder på den andre siden av Borggata, forteller Norum.
Hun er rektor ved Norges dansehøyskole, styreleder i interimsstyret og foreløpig prosjektleder for Kulturstedet inntil ekstern leder for byggeprosjektet blir engasjert på nyåret. Arkitekt er Marty Bashevkin i Nord Arkitektur.
Fra margarin til fet kultur
Den flotte, men slitte gården skal fortsatt leies ut til kulturformål etter indre ombygging. Tidligere har bl.a. Saetre kjeks, Fremmedpolitiet og Den norske balletthøyskole holdt til der. Gården rommer over 5000 kvadratmeter. Det er ikke liten plass den nyetablerte stiftelsen får å boltre seg på.
– Her blir det rom for det meste innen dans, scene, musikk, litteratur, film, graffiti og andre billeduttrykk. Vi river tak og vegger og lager igjen en svaer «produksjonshall» på 300 kvadratmeter, som vi kaller Fabrikken. Lokalene skal vaere røffe og tøffe og kunne tåle litt av hvert. Gården går fra margarin til fet kultur, sier Ann Kristin Norum.
Lav terskel og stor takhøyde
– Kulturstedet skal vaere åpent på dag- og kveldstid og ha plass for alle. Med to innganger og stor takhøyde mot gaten, kafé og en enorm hall i tilknytning til mange mindre spesialrom inviteres barn, unge, voksne og eldre inn i varmen for å drive med egne aktiviteter eller kanskje bidra i andres, sier Ann Kristin Norum.
Hun berømmer gårdeieren for å ha satset på ideen om å bygge om lokalene for å la Kulturstedet drive der. I 20 år har Norges dansehøyskole holdt til i huset. Den private, statsstøttede skolen blir vaerende i bygningen som leietager hos Kulturstedet og får ny rektor når Norum trer inn i stiftelsen og driften på heltid.
Hip hop og harpespill
Studentene laeres opp i multikulturell forståelse og danseformidling. De skal bidra aktivt i Fabrikken. Skolen vil ha et par stipendiatplasser til rådighet for talenter som dropper ut av videregående skole og dermed må kvalifisere seg på annet vis for å komme inn på høyskole.
– Skolen må alltid reise ut med forestillinger. Nå får vi kunst, kultur, flerbruk og flerkultur inn og kan gi noe tilbake til området, sier Ann Kristin Norum.
– Vi har rom og utstyr. Leien blir gradert, noe blir gratis. Vi vet at mange her ikke har råd eller mulighet til å dyrke en interesse eller et talent. Det skal også vaere plass til barnebursdager og bryllupsfeiring, sier Camilla Storvollen, styremedlem og kommunikasjonsansvarlig i Kulturstedet.
Når planene for Kulturstedet presenteres med blant andre ordfører Marianne Borgen til stede senere i november, blir det hip hop, harpespill og mer til.