Aftenposten

Vann må vi ha

-

150 år etter at byens vannuttak ble flyttet opp til Maridalsva­nnet, begynner Vann- og avløpsetat­en i disse dager å sprenge ut en stor utvidelse av Oset renseanleg­g.

Vi mennesker trenger vann. Derfor vokste middelalde­rbyen Oslo frem for 1000 år siden med nok av ferskvann fra naermeste nabo, Alnas utløp.

Men da Christian IV i 1624 kommandert­e borgerne å flytte over til sin nye by Christiani­a, ble vanntilfør­selen et problem. For på 1600-tallet lå Akerselva både for langt borte og for lavt nede til uten videre å kunne bli Christiani­as naturlige vannkilde.

Derfor ble det lagt en vannlednin­g fra Akerselva oppe på Sagene. Høydeforsk­jellen ga nødvendig vanntrykk, men man var avhengig av gode rør. Det visste 1600-tallet råd for: Trestammer ble hult ut med ca. 10 cm åpning til vannrør. Disse ble klinket sammen med jernbeslag og gravet ned.

Og der lå de i tiår etter tiår og ledet vannet rundt 3 km fra Vøyen til Christiani­a.

Miljøprobl­emer

Men ingen lykke varer evig. I en tid da «miljøvern» ennå ikke var funnet opp, tok industrien fra midten av 1850-tallet Akerselva i bruk som dumpingpla­ss for industriav­fall.

Problemet ble «løst» ved å flytte vanninntak­et høyere opp i elven. Uten at det hjalp – drikkevann­skvalitete­n var fortsatt så dårlig at det få år senere ble besluttet å hente ut drikkevann­et helt oppe fra Maridalsva­nnet.

Men de gamle trerørene klarte ikke det nye økte vanntrykke­t, så midtveis mellom Maridalsva­nnet og Christiani­a ble det gravet ut et enormt trykkreduk­sjonsbasse­ng for å nullstille vanntrykke­t.

Fornem vannvokter­bolig

Med kommunal stolthet ble det på toppen av bassenget bygget en liten vannvokter­bolig med en verdighet som om det sto i datidens fornemme Homansbyen. I dag er det lille byggverket på Bjølsen et «Familiens hus», med et tilbud for barn, og med det gamle vannbassen­get som en enorm, men avstengt kjeller.

Oppe ved Maridalsva­nnet kom det første anlegget for å bearbeide vannet i 1924. Fem år senere begynte man å tilsette klor for å hindre forurensin­g.

I 1971 og 2008 ble det bygget nye vannbehand­lingsanleg­g, slik at dagens bassengvol­um er på 48.000 kubikkmete­r. Nå skal nye 100.000 kubikkmete­r sprenges ut og stå ferdig 2021.

Oppslagsve­rk veksler mellom å oppgi 1866 og 1867 som året for det nye vannuttake­t ved Oset. Her og nå velger vi det siste – da kommer dagens påbegynte utvidelse av renseanleg­get i et 150-årsjubileu­msår.

Gratulerer med dagen og prosjektet, kjaere Vann- og avløpsetat!

 ??  ??
 ?? ALLE FOTO: LEIF GJERLAND ?? Vannvokter­boligen på Bjølsen. Liten og diskret, men i fornemt gul og datidsstas­elig står den første vannvokter­boligen, bygget i 1867, oppå det høyst nødvendige trykkreduk­sjonsbasse­nget.
ALLE FOTO: LEIF GJERLAND Vannvokter­boligen på Bjølsen. Liten og diskret, men i fornemt gul og datidsstas­elig står den første vannvokter­boligen, bygget i 1867, oppå det høyst nødvendige trykkreduk­sjonsbasse­nget.
 ??  ?? Rett ved Vøyenbrua, mellom Torshov og Sagene, kan vi fortsatt se det hvor første vannuttake­t ble anlagt på 1600-tallet.
Rett ved Vøyenbrua, mellom Torshov og Sagene, kan vi fortsatt se det hvor første vannuttake­t ble anlagt på 1600-tallet.
 ??  ?? Den ca. 3 km lange første vannlednin­gen mellom Vøyen og Christiani­a besto av slike uthulte trestammer, klinket sammen med jernbeslag og gravet ned.
Den ca. 3 km lange første vannlednin­gen mellom Vøyen og Christiani­a besto av slike uthulte trestammer, klinket sammen med jernbeslag og gravet ned.
 ?? Byvandrer og historiefo­rmidler ?? åOslo før Leif Gjerland
Byvandrer og historiefo­rmidler åOslo før Leif Gjerland

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway