Svangerskapsomsorg på ville veier
Med de nye testgrensene for svangerskapsdiabetes vil 70 prosent av gravide kvinner defineres som «unormale».
eller dødelighet. Vi frykter at svangerskapsomsorgen med dette skal bli enda mer risiko- enn omsorgsfokusert.
Straks graviditetstesten er positiv, inviteres den gravide i dag til samtaler om potensielt skadelige levevaner. Spedbarnsdødeligheten er svaert lav og alvorlige komplikasjoner av svangerskapsdiabetes, som barn med høy fødselsvekt, er fallende. Det har aldri stått bedre til med norske spebarn og mødre.
70 prosent blir «unormale»
Mange gravide bekymrer seg for om de er «flinke nok» gravide, og vi bruker mye tid på å berolige og normalisere. De som får diagnosen svangerskapsdiabetes, blir ofte stresset, kan få skyldfølelse og økt sykdomsfokus. Med de nye testgrensene vil 70 prosent av gravide kvinner defineres som «unormale». Dette skjer ut fra svaert omdiskuterte grenseverdier for blodsukker.
Forskning gir ikke klare svar på om eventuelle fordeler veier opp for ulempene. Sykeliggjøring av friske kvinner kan i seg selv utgjøre en helserisiko. Derfor er det viktig ikke å skape eller øke gravides opplevelse av avmakt eller skyld.
Riktig ressursbruk?
Tidligere retningslinjer har lagt vekt på avmedikalisering. Kontroller av friske gravide skulle reduseres, graviditet er tross alt ikke noen sykdom. Det er med disse rutinene vi har laget verdens beste svangerskapsomsorg.
Hva er omkostningene av de nye retningslinjene for individer og samfunn? Står intervensjonen i forhold til nytteverdien? Er dette riktig bruk av ressurser? Risikerer vi å måtte nedprioritere virkelig syke pasienter i en myndighetspålagt jakt på friske personer i risikosonen?
Vi savner en grundig drøfting av både praktiske, kliniske, samfunnsmessige og etiske aspekter fra myndighetenes side.