Aftenposten

Økokrim er ikke helt unikt

- Hedvig Moe, assisteren­de Økokrim-sjef

Økokrim er bygd opp som flere av våre søsterorga­nisasjoner i Europa. Den integrerte påtaleordn­ingen advokat Bjørn Stordrange kritiserer, er heller ikke lenger helt unik for Økokrim her til lands.

Stordrange skriver i Aftenposte­n 9. november at han i mer enn 15 år har stått fast på sitt syn om Økokrims organiseri­ng, og at «det bør vaere et organisato­risk og funksjonel­t skille mellom etterforsk­ning og tiltale» som for påtalemynd­igheten for øvrig. Vi er enig i at bekrefte lsesfeller og andre kilder til justisfeil må diskuteres og håndteres. Men dette gjelder uansett påtaleorga­nisering. De siste årene har Økokrim innført en rekke tiltak for å kvalitetss­ikre påtalevedt­akene våre. Dette jobber vi videre med.

Samme påtaleordn­ing

Økokrims modell med statsadvok­ater som leder etterforsk­ningen, fatter påtaleavgj­ørelse og aktorerer saken var unik da saerorgane­t ble opprettet i 1989. Den gang var påtaleordn­ingen i politidist­riktene organisert slik at en politijuri­st sendte sin innstillin­g om påtale til en ekstern statsadvok­at som vurderte bevisene og avgjorde påtalespør­smålet.

Fra 2003 fikk politiadvo­katene i politidist­riktene utvidet påtaleansv­ar, blant annet for lovbruddst­yper som Økokrim etterforsk­er. Dermed er det i stor grad samme påtaleordn­ing i politidist­riktene som i Økokrim. Etterforsk­ningen av økonomisk kriminalit­et både i Økokrim og politidist­riktene skjer i dag altså i et aktivt samspill mellom påtaleansv­arlig (statsadvok­at/politiadvo­kat) og etterforsk­ere. Flere av Økokrims søsterorga­nisasjoner i Skandinavi­a og i andre europeiske land har statsadvok­ater integrert.

Kontrollor­ganenes rolle

Bjørn Stordrange tar også opp kontrollor­ganenes rolle i Økokrim-saker. Samarbeid mellom politi- og påtalemynd­igheten og kontrollor­ganene er en ønsket utvikling fra våre overordned­e, og gjelder for både politidist­riktene og Økokrim. Heller ikke denne organiseri­ngen er unik for Økokrim. Stordrange skriver blant annet at organer «som i realiteten represente­rer fornaermed einteresse­r» blir en sentral aktør. En nyansering; det er en viss forskjell mellom det vi kaller fornaermed­e i en straffesak – for eksempel et overgrepso­ffer – og offentlige myndighete­r som driver tilsyn og som forholder seg til alminnelig­e forvaltnin­gsprinsipp­er. Stordrange gir også inntrykk av at Økokrim selv bestemmer hva siktede og forsvarer skal ha tilgang til eller ikke av «notater, møterefera­ter og korrespond­anse med disse kontrollor­ganene». Men heller ikke her er Økokrim unike. Vi følger de samme reglene som gjelder for all straffesak­sbehandlin­g.

Det som er unikt med dagens Økokrim, er at vi har et sterkt og skjermet spisskompe­tansemiljø som er i stand til å håndtere de alvorligst­e økonomiske straffesak­ene og den groveste miljøkrimi­naliteten. Og integrert påtale på statsadvok­atnivå er helt vesentlig for at de vanskeligs­te sakene på området overhodet skal komme frem til domstolene.

 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway