Økokrim er ikke helt unikt

Økokrim er bygd opp som flere av våre søsterorganisasjoner i Europa. Den integrerte påtaleordningen advokat Bjørn Stordrange kritiserer, er heller ikke lenger helt unik for Økokrim her til lands.

Stordrange skriver i Aftenposten 9. november at han i mer enn 15 år har stått fast på sitt syn om Økokrims organisering, og at «det bør vaere et organisatorisk og funksjonelt skille mellom etterforskning og tiltale» som for påtalemyndigheten for øvrig. Vi er enig i at bekrefte lsesfeller og andre kilder til justisfeil må diskuteres og håndteres. Men dette gjelder uansett påtaleorganisering. De siste årene har Økokrim innført en rekke tiltak for å kvalitetssikre påtalevedtakene våre. Dette jobber vi videre med.

Samme påtaleordning

Økokrims modell med statsadvokater som leder etterforskningen, fatter påtaleavgjørelse og aktorerer saken var unik da saerorganet ble opprettet i 1989. Den gang var påtaleordningen i politidistriktene organisert slik at en politijurist sendte sin innstilling om påtale til en ekstern statsadvokat som vurderte bevisene og avgjorde påtalespørsmålet.

Fra 2003 fikk politiadvokatene i politidistriktene utvidet påtaleansvar, blant annet for lovbruddstyper som Økokrim etterforsker. Dermed er det i stor grad samme påtaleordning i politidistriktene som i Økokrim. Etterforskningen av økonomisk kriminalitet både i Økokrim og politidistriktene skjer i dag altså i et aktivt samspill mellom påtaleansvarlig (statsadvokat/politiadvokat) og etterforskere. Flere av Økokrims søsterorganisasjoner i Skandinavia og i andre europeiske land har statsadvokater integrert.

Kontrollorganenes rolle

Bjørn Stordrange tar også opp kontrollorganenes rolle i Økokrim-saker. Samarbeid mellom politi- og påtalemyndigheten og kontrollorganene er en ønsket utvikling fra våre overordnede, og gjelder for både politidistriktene og Økokrim. Heller ikke denne organiseringen er unik for Økokrim. Stordrange skriver blant annet at organer «som i realiteten representerer fornaermed einteresser» blir en sentral aktør. En nyansering; det er en viss forskjell mellom det vi kaller fornaermede i en straffesak – for eksempel et overgrepsoffer – og offentlige myndigheter som driver tilsyn og som forholder seg til alminnelige forvaltningsprinsipper. Stordrange gir også inntrykk av at Økokrim selv bestemmer hva siktede og forsvarer skal ha tilgang til eller ikke av «notater, møtereferater og korrespondanse med disse kontrollorganene». Men heller ikke her er Økokrim unike. Vi følger de samme reglene som gjelder for all straffesaksbehandling.

Det som er unikt med dagens Økokrim, er at vi har et sterkt og skjermet spisskompetansemiljø som er i stand til å håndtere de alvorligste økonomiske straffesakene og den groveste miljøkriminaliteten. Og integrert påtale på statsadvokatnivå er helt vesentlig for at de vanskeligste sakene på området overhodet skal komme frem til domstolene.