Strikking og kjaerlighet
Japan fremstår på mange måter som et moderne og tolerant samfunn hvor subkulturer for spesielle interessegrupper er mange og akseptert. Landet er moderne, teknologisk og futuristisk, men det er også et samfunn hvor gamle tradisjoner og familieverdier står sterkt.
At fordommer også er noe barn har fra tidlig av, ser vi i Naoko Ogigamis nye film. I Closeknit møter vi Tomo som sliter hjemme med en fravaerende mor som er mer opptatt av å feste. Da moren dumper Tomo hos sin bror, møter hun sine egne fordommer. Brorens kjaereste Rainku, nydelig spilt av Tôma Ikuta, var født gutt, men har gjennomført et kjønnsskifte.
Filmen er en lavmaelt og nydelige nyansert fortelling om å bli akseptert for den man er. Rainku på sin side går så opp i morsrollen at hun nesten blir selve symbolet på den ideelle husmorskikkelsen som lager søte bentobokser og store middager. Alt Tomo har savnet av trygghet og kjaerlighet, får hun av et menneske som skremmer henne i starten. I filmen blir strikking et symbol på kvinnelighet, og det strikkes ut både sinne, frustrasjon og depresjon. Close-knit er et intimt og rørende drama, men selv om japansk film har en lang tradisjon for sterke familiedramaer, vil nok temaet fortsatt provosere.